Bible

 

1 Mosebok 40

Studie

   

1 Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.

2 Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker

3 og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.

4 Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.

5 Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.

6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.

7 Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?

8 De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!

9 Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;

10 og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.

11 Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.

12 Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.

13 Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.

14 Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!

15 For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.

16 Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.

17 Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.

18 Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.

19 Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.

20 Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.

21 Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,

22 og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.

23 Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 5168

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

5168. 'As Joseph had interpreted to them' means as foretold by the celestial within the natural. This is clear from the meaning of 'interpreting' as stating what the dream holds within itself or what lies within it, and also what was going to take place, dealt with in 5093, 5105, 5107, 5141, and so means a foretelling; and from the representation of 'Joseph' as the celestial within the natural, dealt with in 5086, 5087, 5106. As to what the words used here hold within them - namely the teaching that sensory impressions belonging to the understanding part were retained, whereas those belonging to the will part were cast aside - see above in 5157.

[2] This chapter deals in the internal sense with the subordination of the exterior natural, which has to be made subordinate so that it may serve the interior natural as a mirror for it, see 5165. Indeed unless it is made subordinate, interior forms of truth and good, and consequently interior thoughts possessing what is spiritual and celestial within them, do not have any place where they can be represented, for these manifest themselves so to speak in their own face or so to speak in a mirror. Therefore when no such subordination exists a person cannot possess any interior thought, or indeed any faith, since no ability exists, neither a weak nor a strong one, to grasp such matters, and therefore no discernment exists of them either. Only one thing can make the natural subordinate and bring it into a state of correspondence, and this is good that has innocence within it, a good which in the Word is called charity. Sensory impressions and factual knowledge are merely the means into which that good may flow, to present itself in a visual form and make itself available for every useful purpose it can serve. But even if it consisted of actual truths of faith, factual knowledge that has no good within it would be nothing else than scales amid filth, which fall off.

[3] But as regards the way in which good, relying on factual knowledge and the truths of faith as its means, causes exterior things to be restored to order and to be brought into correspondence with interior ones, this at the present day is less able to be understood than it was in former times. There are many reasons why this is so, the main one being that within the Church at the present day no charity exists any longer. For the final period of the Church has arrived and consequently no affection for knowing such things exists. This being so, a kind of aversion is instantly encountered when anything is mentioned which lies inside of or above sensory evidence, and consequently when anything from among such things as constitute angelic wisdom are expressed. Yet because such matters are contained in the internal sense - for what the internal sense contains is wholly suited to angels' wisdom - and because the internal sense of the Word is now being explained, those matters must be stated, however remote they may seem to be from sensory evidence.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.