Bible

 

1 Mosebok 38

Studie

   

1 På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.

2 Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.

3 Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.

4 Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

5 Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.

6 Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.

7 Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.

8 Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.

9 Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.

10 Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham .

11 Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å , som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.

12 Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.

13 Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,

14 tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.

15 Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.

16 Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?

17 Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.

18 Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.

19 Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.

20 Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.

21 Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.

22 Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.

23 Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.

24 Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!

25 Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!

26 Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.

27 Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

28 Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.

29 Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.}

30 Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 4832

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

4832. 'And Er, Judah's firstborn, was evil in the eyes of Jehovah' means that it was immersed in falsity springing from evil. This is clear from the representation of 'Er' and from the meaning of 'firstborn' as falsity of faith, dealt with just above in 4830. Evidence that this falsity was falsity springing from evil is given in what has been stated above in 4818. But with this son the falsity springing from evil was of such a nature that not even that which was representative of the Church could be established among any who would have been descended from him, and therefore it is said that 'he was evil in the eyes of Jehovah, and Jehovah caused him to die'. Among that whole nation - right from the start, and especially from Judah onwards - falsity springing from evil was present, that is, a false teaching that resulted from evil living, though that falsity was different with one son of Judah from what it was with another. Which of these could serve a purpose was foreseen, and this was not that existing with Er the firstborn; nor was it that with Onan the secondborn, but that existing with Shelah. Therefore those first two sons were destroyed, whereas this third was preserved. The existence among that whole nation, from when it first began, of falsity springing from evil is described plainly in Moses in the following words,

Self-corrupted; not his sons; the blemish is theirs; a perverse and crooked generation. When Jehovah saw, and rejected - with more than indignation - His sons and His daughters. And He said, I will hide My face from them; I will see what their posterity will be, for they are a perverse generation, sons in whom there is no faithfulness. I will add evils upon them, I will expend My arrows on them; they will be exhausted with famine, and consumed with burning coal, and with bitter destruction. They are a nation from whom counsel has perished, in whom there is no intelligence; from the vine of Sodom comes their vine, and from the ploughed fields of Gomorrah, their grapes are grapes of gall, their dusters are bitterness. The poison of dragons is their wine, and the cruel gall of asps. Is not this stored up with Me, sealed up in My treasures? The day of their destruction is near, and the things to come upon them are hastening on. Deuteronomy 32:5, 10, 20, 23-24, 28, 32-35.

In the internal sense these words describe falsity springing from evil which existed among that nation, and the fact that this falsity was rooted deeply within them.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.