Bible

 

1 Mosebok 38

Studie

   

1 På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.

2 Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.

3 Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.

4 Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

5 Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.

6 Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.

7 Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.

8 Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.

9 Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.

10 Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham .

11 Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å , som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.

12 Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.

13 Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,

14 tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.

15 Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.

16 Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?

17 Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.

18 Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.

19 Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.

20 Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.

21 Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.

22 Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.

23 Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.

24 Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!

25 Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!

26 Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.

27 Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

28 Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.

29 Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.}

30 Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 4243

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

4243. 'With Laban I have sojourned, and have stayed until now' means that it had taken to itself the good meant by 'Laban'. This is clear from the representation of 'Laban' as intermediate good, that is, good which is not genuine good but nevertheless serves to introduce genuine truths and goods, dealt with in 3974, 3982, 3986 (end), 4063; from the meaning of 'sojourning' as receiving instruction, dealt with in 1463, 2025; and from the meaning of 'staying' or 'staying wish' as that which has reference to the life of truth when accompanied by good, dealt with in 3613, at this point as taking to oneself. From this it is evident that the words 'With Laban I have sojourned, and have stayed until now' mean that it had taken to itself the good meant by 'Laban'.

[2] The implications of all this are as follows: Truth cannot be implanted in good unless means exist to effect this. Those means were the subject in previous chapters, where Jacob's sojourning and staying with Laban, and the flock he acquired there, are referred to. The present chapter deals with the process by which truth and good are joined together, and so with an inversion of state, when order is turned around so that truth is made subordinate to good. Truth seemingly occupies the first position during the time a person is learning truth from an affection for it, though he is not as yet living in accordance with it to any real extent. But good occupies the first position when he does live in accordance with the truth he has learned from an affection for it, for in that case truth becomes good since that person now believes that good consists in acting in accordance with truth. People who are regenerate are governed by this good, as also are those who possess conscience, that is, who no longer reason whether it is the truth but do it because it is the truth, and so who have taken it to themselves in faith and in life.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.