Bible

 

1 Mosebok 33

Studie

   

1 Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og akel og begge trælkvinnene,

2 og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og akel med Josef bakerst.

3 Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror.

4 Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.

5 Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.

6 Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig,

7 og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og akel frem og bøide sig.

8 Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine.

9 Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er!

10 Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig.

11 Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det.

12 Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig!

13 Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet.

14 Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir.

15 Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine!

16 Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir

17 Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.}

18 Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen.

19 Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.}

20 Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.}

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 4383

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

4383. 'And at the walking-pace of the children' means as determined by the truths situated within. This is clear from the meaning of 'children' or sons as truths, dealt with a number of times above. The truths situated within are truths present within the things that are general. Actually these general things are those which have been compared above, in 4378, to the egg, for general things contain particular ones, and the particular contain specific ones, 4325 (end), 4329, 4345. In the first state - that of infancy - the particular are present within in potentiality, and the specific within these. But later on they come forth and display themselves in action, thus successively. This is the way in which people who are being regenerated are led by the Lord, for they are endowed with general things having within them those which follow later, which also come forth successively, doing so in an order and sequence beyond description. For every single thing is foreseen by the Lord, even as its nature will be for evermore. For this reason no other general truths are joined to good with one who is being regenerated except those that can have particular truths inserted into them, and specific truths within the particular.

[2] Nevertheless these particular truths, and indeed the specific ones that go with these, are themselves entirely general when considered in relation to even further truths that exist; for specific truths include an incalculable number of individual ones. Although their wisdom in contrast to man's is so great that the things which they know and perceive are indescribable, angels nevertheless confess that, compared with what is above their knowledge, the truths they know are very general, while those which they do not know are limitless. They do not dare to call them infinite since finite and infinite are completely different from each other and cannot be measured one against the other. From this one can also deduce the nature of the Word. Being Divine the Word contains within itself things that are infinite which come from its first source, and as a consequence contains things beyond description such as constitute angelic wisdom; but in its lowest form it contains only such things as those that man is able to grasp.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.