Bible

 

1 Mosebok 3

Studie

   

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?

2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;

3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I .

4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke ;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.

7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?

12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!

23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 270

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

270. 'Eating from the ground in great pain' means a wretched state of life. This is evident from what comes before and after this, as well as from the fact that 'eating' in the internal sense means living. It is evident also from the fact that this kind of life is the outcome of evil spirits starting to fight, and of angels present with the man who labour and do so increasingly as evil spirits begin to get the upper hand. The evil spirits in this case govern his external man, the angels his internal, of which so little is left that the angels can find scarcely anything therewith which to defend him. This is what gives rise to wretchedness and anguish. The reason 'dead' men rarely experience such wretchedness and anguish is that they are no longer human, though they imagine that they are more human than anybody else. For they no more know than an animal does what the spiritual or the celestial is, or what eternal life is. Like animals they look down towards earthly objects or out towards worldly ones. They favour only their proprium, and give in to their own inclinations and senses, with complete acquiescence of the rational. And being 'dead' men they would not endure any conflict or temptation. Were temptation to come their way, it would be too severe for their lives to bear, and so they would bring an even greater curse upon themselves and would hurl themselves into a state of condemnation even more profoundly hellish. Consequently they are spared this until they have passed into the next life when they are no longer able to 'die' as a result of any temptation and wretchedness. At that time they suffer very grievously, which is likewise meant by the statement about 'the ground being cursed and man's eating of it in great pain'.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.