Bible

 

1 Mosebok 3

Studie

   

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?

2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;

3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I .

4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke ;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.

7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?

12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!

23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

   

Komentář

 

Adam

  
The Creation of Adam, by Jan Breughel (II)

In a general sense, then, Adam represents the Most Ancient Church. In specific, when named as an individual, he represents that church as it first began turning away from the Lord. In both senses, though, his story is spiritual history, not natural history. Adam is a figurative character, not an actual individual human being.

The word "adam" is Hebrew for "man" or "humankind," and it is consistently translated that way in the first chapter of Genesis. In fact, in that chapter "adam" is plural, and includes men and women: "So God created man (adam) in his own image, in the image of God created he him; male and female created he them" (Genesis 1:27, quoted from the King James Version of the Bible). Yet in later chapters – even including the genealogy of Jesus in Luke 3:38 – "Adam" is used as a name, and seems to refer to a specific person.

The first ripple in the relationship between God and humanity came as people began wanting a greater sense of life as their own, as they began to want to feel their love and wisdom as their own instead of things flowing in from God. The Lord gave them the power to feel as they wanted to, which is represented by the rib taken from the "man" Adam and formed into the "woman" Eve. This would, of course, lead to the downfall of humanity; because of that sense of self, people were drawn to the power of their own senses and their own minds – the serpent – instead of trusting the Lord. The Writings say the switch from "man" to "Adam" represents the change made in people when the Lord allowed them to have that sense of self. So what does this mean? The Writings tell us that the "man" created in Genesis represents the Most Ancient Church, which was the first church among early humans and was the purest ever to grace the earth. People of the church were motivated purely by the love of the Lord, and lived in peace, harmony, mutual love and inexpressible wisdom. This follows from the idea that the Lord is the one true human – and is, in fact, humanity itself. Since the Most Ancients were so close to the Lord, they are represented by "adam" in its meaning of "man" or "humankind." The common interpretation is that Genesis 1:26-28 is a general statement of the creation of people, and that the specifics of that creation are laid out in the next chapter when God first creates the man Adam and the woman Eve. But linguistically "adam" in the second chapter is the same as "adam" in the first chapter. In fact, while the King James Version of the Bible switches from "man" to "Adam" midway through the second chapter (Genesis 2:19), Young's Literal Translation – created to be as close to the original language as possible – does not use "Adam" as a named person until Genesis 4:25, long after the Garden of Eden. Eve, meanwhile, is simply "the woman" in all translations until Genesis 3:20, which is after she and Adam have eaten the forbidden fruit and been expelled from the Garden. Adam is one of the most crucial and most controversial figures in the Bible, dividing even the faithful into camps: those who believe he literally existed, created by God as the first human; and those who believe he is a figurative character, embodying spiritual and moral lessons but not an actual person.

In Genesis 2:19, Also that man was made from the ground, or from the non-man, by regeneration. (Arcana Coelestia 478, Arcana Coelestia 64, 313)

In Genesis 3:17, Adam's expulsion from Eden signifies the condemnation of those called Adam and Eve, the former of their intellectual part, the latter of their voluntary or will: in short of both degrees of their selfhood or proprium. Proprium is defined as "the love of self, and the derivative conceit of self-intelligence." (Doctrine Regarding Sacred Scripture 60, Divine Providence 313)