Bible

 

1 Mosebok 27

Studie

   

1 Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.

2 Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø.

3 Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt,

4 og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør.

5 Men ebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem.

6 Da sa ebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:

7 Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør.

8 Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig:

9 Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det.

10 Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør.

11 Da sa Jakob til ebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt.

12 Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse.

13 Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene!

14 Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det.

15 Så tok ebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på.

16 Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals.

17 Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget,

18 og han gikk inn til sin far og sa: far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn?

19 Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig!

20 Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte.

21 Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke.

22 Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: østen er Jakobs, men hendene er Esaus.

23 Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham.

24 Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg.

25 Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk.

26 sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn!

27 Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

28 gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod.

29 Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig!

30 Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.

31 Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig!

32 Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.

33 Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet.

34 Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far!

35 Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse.

36 Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og?

37 Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn?

38 Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit.

39 Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven.

40 Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.

41 Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel.

42 Og ebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel.

43 Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan,

44 og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig,

45 til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag!

46 sa ebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter?

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 3519

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

3519. And take me from thence two good kids of the she-goats. That this signifies the truths of this good, is evident from the signification of “kids of the she-goats,” as being the truths of good, concerning which in what follows. The reason there were two, is that as in the rational, so in the natural, there are things which are of the will and things which are of the understanding. The things in the natural that have relation to the will are delights, and those which have relation to the understanding are memory-knowledges, and in order to be something these two must be conjoined together.

[2] That “kids of the she-goats” signify the truths of good, may be seen from those passages of the Word where “kids” and “she-goats” are mentioned. Be it known that in the genuine sense all the tame and useful beasts mentioned in the Word signify the celestial things of good and the spiritual things of truth (see n. 45, 46, 142, 143, 246, 714, 715, 2180, 2781, 3218); and because there are various kinds of celestial things or goods, and consequently various kinds of spiritual things or truths, one kind is signified by one beast, and another by another; thus one kind is signified by a “lamb,” another by a “kid,” another by a “sheep,” by a “she-goat,” a “ram,” a “he-goat,” a “bullock,” an “ox;” another also by a “horse” and by a “camel;” another likewise by birds; and also another by the beasts of the sea, as by “whales” and “fishes.” There are more genera of celestial and spiritual things than can be enumerated, consequently of goods and truths, although when the celestial or good is mentioned, and also the spiritual or truth, it appears as if it were not manifold, but only one. But how manifold they both are, or how innumerable their genera are, may be seen from what has been said concerning heaven (n. 3241), namely, that it is distinguished into innumerable societies, and this according to the genera of celestial and spiritual things, or of the goods of love and thence of the truths of faith; and moreover every single genus of good, and every single genus of truth, has innumerable species into which the societies of each genus are distinguished, and every species in like manner.

[3] The most universal genera of good and truth are what were represented by the animals that were offered in the burnt-offerings and sacrifices; and because the genera are most distinct from one another it was expressly enjoined that such and no other should be offered-in some cases, for instance, male and female lambs, also male and female kids; in some cases rams and sheep, and also he-goats; but in others, calves, bullocks, and oxen; also pigeons and turtle-doves (n. 922, 1823, 2180, 2805, 2807, 2830, 3218). What was signified by “kids” and “she-goats” may be seen both from the sacrifices in which they were offered, and also from other passages in the Word; whence it is evident that male and female “lambs” signified the innocence of the internal or rational man, and that “kids” and “she-goats” signified the innocence of the external or natural man, thus the truth and good thereof.

[4] That the truth and good of the innocence of the external or natural man is signified by “kids” and “she-goats” is evident from the following passages in the Word.

In Isaiah:

The wolf shall abide with the lamb, and the leopard shall lie down with the kid; and the calf, and the young lion, and the sheep 1 together; and a little child shall lead them (Isaiah 11:6); where the Lord’s kingdom is treated of, and a state of no fear from evil, or of no dread on account of hell, because one of presence with the Lord. The “lamb” and the “kid” denote those who are in innocence, and because these are the safest of all, they are mentioned first.

[5] When all the firstborn of Egypt were smitten, it was commanded that they should slay perfect and male young of the flock, of lambs or of kids, and should put some of the blood on the door-posts and on the lintel of the houses, and thus there should not be a plague on them from the destroyer (Exodus 12:5, 7, 13). The “firstborn of Egypt” denotes the good of love and charity extinct (n. 3325); “lambs” and “kids” are states of innocence; and those who are in these states are safe from evil, for all in heaven are protected by the Lord through states of innocence; and this protection was represented by the slaying of a lamb or kid, and by the blood upon the door-posts and lintel of the houses.

[6] When Jehovah appeared to anyone through an angel, a kid of the goats was sacrificed, lest the man should die-as when he appeared to Gideon (Judges 6:19), and to Manoah (13:15-16, 19). The reason was that Jehovah or the Lord cannot appear to anyone, not even to an angel, unless he to whom He appears is in a state of innocence; and therefore as soon as the Lord is present with anyone he is let into a state of innocence; for the Lord enters through innocence, even with the angels in heaven. On this account no one can come into heaven unless he has somewhat of innocence, according to the words of the Lord in Matthew 18:3; Mark 10:15; Luke 18:17. That men believed they should die when Jehovah appeared, unless they offered such a burnt-offering may be seen in Judges 13:22-23.

[7] Inasmuch as genuine conjugial love is innocence (see n. 2736), it was customary in the representative church to enter in unto a wife by a present of a kid of the she-goats; as we read of Samson (Judges 15:1); likewise of Judah when he went in unto Tamar (Genesis 38:17, 20, 23). That a “kid” and a “she-goat” signified innocence, is also evident from the sacrifices of guilt, which they were to offer when anyone had sinned through error (Leviticus 1:10; 4:28; 5:6); sin through error is a sin of ignorance in which is innocence. The same is evident from the following Divine command in Moses:

The first of the first-fruits of thy ground thou shalt bring into the house of Jehovah thy God. Thou shalt not seethe a kid in its mother’s milk (Exodus 23:19; 34:26); where by the “first-fruits of the ground, which they were to bring into the house of Jehovah,” is signified the state of innocence which is in infancy; and by “not seething a kid in its mother’s milk,” that they should not destroy the innocence of infancy. Because these things are signified, in both passages the one command follows the other without a break; and yet in the literal sense they appear to be altogether different; but in the internal sense they cohere together.

[8] Because as before said “kids” and “she-goats” signified innocence, it was also commanded that the curtain of the tent over the tabernacle should be made of the wool of she-goats (Exodus 25:4; 26:7; 35:5-6, 23, 26; 36:14), for a sign that all the holy things therein represented derived their essence from innocence. By the “wool of she-goats” is signified the ultimate or outermost of the innocence that is in ignorance, such as exists with the Gentiles; and who in the internal sense are the “curtains” of the tabernacle. From all this it is evident what and of what quality are the truths of good that are signified by the “two good kids of the she-goats” concerning which Rebekah his mother spoke unto Jacob her son, namely, that they are those of innocence or of infancy, being in fact those which Esau was to bring to his father Isaac; concerning which above (n. 3501, 3508); and which indeed were not these truths of good, but at first appeared as if they were; and it is for this reason that by means of these Jacob simulated Esau.

Poznámky pod čarou:

1. The Hebrew for “sheep” (ovis) here is meri, which in the A. V. is rendered “fatling” three times, “fat cattle” twice, “fat beast” once, “fed beast” once. By Swedenborg it is rendered saginatum seven times, pinguis once, pingue pecus once, and ovis once. In the passage before us he has rendered it saginatum in n. 10132; True Christian Religion789; Apocalypse Explained514, 780, 781; pingue pecus in n. 430 and ovis here in n. 3519 of the same work. The commentators usually understand by it a fattened calf; some rabbis a wild ox (buffalo or bubalus); none have “sheep.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.