Bible

 

1 Mosebok 23

Studie

   

1 Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår.

2 Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara.

3 Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa:

4 Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne!

5 Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham:

6 Høross, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i.

7 Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn,

8 og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn,

9 at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted.

10 Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte AbrahamHets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa:

11 Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der!

12 Da bøide Abraham sig for landets folk,

13 og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der!

14 Da svarte Efron Abraham og sa til ham:

15 Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde!

16 Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel.

17 Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet

18 Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by.

19 Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land.

20 Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2935

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2935. That he may give me the cave of Machpelah. That this signifies obscurity of faith, is evident from the signification of a “cave,” as being what is obscure (see n. 2463); and from the signification of “Machpelah,” as being faith that is in obscurity. A “cave” signifies obscurity because it is a dark place; when a “cave of a mountain” is spoken of, it then means obscurity of good; but when it is said the “cave of the field of Machpelah,” it then means obscurity of truth. As it is here said, the “cave of Machpelah,” and Machpelah was where there was a field at the end of which was the cave, obscurity of truth is here meant, or what is the same, obscurity of faith; and hence also it is plain that “Machpelah” means faith which is in obscurity.

[2] Those who are being regenerated and being made spiritual are in the greatest obscurity as to truth. Good indeed flows in with them from the Lord, but not so much truth; wherefore between the Lord and the good with man there exist parallelism and correspondence, but not with the truth (see n. 1832). The primary cause of this is that those here treated of do not know what good is; and even if they should know, still they do not believe from the heart; and so long as good is in obscurity with them, so long is truth, for all truth is from good. But to make this more clear: They know only very obscurely that the Lord is good itself, and that all is good which is of love to Him and of charity toward the neighbor, and that all is truth which asserts this and confirms it; indeed they even cherish doubts, and admit reasonings against these things; and so long as they are in such a state, the light of truth from the Lord cannot flow in; they even think of the Lord as another man, and not as God; and they think of love to Him from some worldly love; what the genuine affection of charity toward the neighbor is they scarcely know, nor indeed what charity is and what the neighbor, when yet these are essentials. Hence it is evident how far the spiritual are in obscurity; and they are still more so before regeneration, which is the state here treated of.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.