Bible

 

1 Mosebok 21

Studie

   

1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.

3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.

4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.

7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.

9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,

10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.

11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.

12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.

13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk

16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.

17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.

18 eis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.

21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.

23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.

24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.

25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.

27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.

28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.

29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?

30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.

31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.}

32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.

33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2724

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2724. 'And there he called on the name of [Jehovah,] the God of Eternity' means worship from it. This is clear from the meaning of 'calling on the name of God' as worship, dealt with in 440. Those who belonged to the Ancient Church did not understand merely name by the word 'name' but the entire nature, see 144, 145, 340, 768, 1754, 1896, 2009. Thus by 'the name of God' they understood everything in one embrace by which God was worshipped, consequently everything of love and faith. But once the internal aspect of worship perished and only the external was left people began to understand nothing else by 'the name of God' than the name. Indeed they went so far as to worship the name itself, being quite indifferent to what the love and the faith were in which their worship was grounded. As a result of this nations began to identify themselves by the names of their gods, the Jews and Israelites setting themselves above the rest because they worshipped Jehovah. They made the utterance and the calling upon the name itself the essential feature of worship; but in fact worship of the name alone is not worship at all, for that practice may exist even among the worst of people who in worshipping the name alone become greater profaners.

[2] Now because 'the name of God' means the entirety of worship, that is, the love and faith in their entirety from which He is worshipped, it is therefore clear what is meant by hallowed be Your name - in the Lord's Prayer, Matthew 6:9, and what by the following words spoken by the Lord,

You will be hated by everyone for My name's sake. Matthew 10:22.

If two of you agree in My name on earth about anything they ask, it will be done for them by My Father who is in heaven. Where two or three are gathered in My name, there am I in the midst of them. Matthew 18:19-20.

He who leaves houses or brothers or sisters or father or mother or wife or children or fields, for My name's sake, will receive a hundredfold and will be allotted the inheritance of eternal life. Matthew 19:29.

Hosanna to the son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord. Matthew 21:9.

Jesus said, You will not see Me from now on until you say, Blessed is the one coming in the name of the Lord. Matthew 23:39.

You will be hated by all nations for My name's sake. Then many will stumble and betray one another, and hate one another, and all for My name's sake. 1 Matthew 24:9-10.

As many as received Him, to them He gave power to be sons of God, to those believing in His name, John 1:12.

He who does not believe is judged already because he has not believed in the name of the only begotten Son of God. John 3:17-18.

Jesus said, Whatever you ask in My name, I will do it. John 14:14-15; 15:16; 16:23-24, 26-27.

Jesus said, I have manifested Your name to men. John 17:6.

Holy Father, keep them in Your name whom You have given Me, that they may be one as We are one. John 17:11-12.

I made known to them Your name, and I will make known that the love with which You have loved Me may be in them, and I in them. John 17:26.

That you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing you may have life in His name. John 20:31.

There are in addition very many places in the Old Testament in which the name of Jehovah and of God is not used to mean the name but love and faith in their entirety in which worship is grounded.

[3] But those who worship the name alone, without love and faith, are spoken of in Matthew as follows,

Many will say to Me on that day, Lord, Lord, did we not prophesy through Your name, and cast out demons through Your name, and do many mighty works in Your name? But I will confess to them, I do not know you; depart from Me, you workers of iniquity. Matthew 7:22-23.

As has been stated, once the member of the Church from being internal became external, and began to make worship consist in a name alone, people no longer acknowledged one God but many. For it was a custom among the ancients to add something after the name of Jehovah and by doing that to call to mind some benefit or attribute of His, as in the present verse, 'He called on the name of [Jehovah,] the God of Eternity'. Another example occurs in the next chapter,

Abraham called the name of that place Jehovah Jireh (that is, Jehovah will see). Genesis 22:14.

And the following, among others, are further examples,

Moses built an altar and called the name of it Jehovah Nissi (that is, Jehovah is my banner). Exodus 17:15.

Gideon built an altar to Jehovah and called it [the altar] of Jehovah Shalom (that is, of peace). Judges 6:24.

It was from this custom that those who made worship consist in a name alone came to acknowledge so many gods, and also that among the gentiles, especially those in Greece and Rome, so many gods came to be acknowledged and worshipped, whereas the Ancient Church from which those attributive names derived always worshipped but one God who was revered under so many names, for the reason that by 'name' they understood the essential nature.

Poznámky pod čarou:

1. These six words which Swedenborg apparently copied from the Schmidius Latin version do not occur in the original Greek.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.