Bible

 

1 Mosebok 18

Studie

   

1 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.

2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden

3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!

4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!

6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!

7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.

8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.

9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.

10 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.}

11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.

12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.

13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?

14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.

15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.

16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?

18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.

20 Og Herren sa: opet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.

21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.

22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.

23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?

24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?

25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?

26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.

27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;

28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.

29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.

30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.

31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.

32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.

33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2261

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2261. 'If I find in Sodom fifty righteous persons in the midst of the city' means if truths are full of goods. This is clear from the meaning of 'fifty' as that which is full, and from the meaning of 'the midst of the city' as that which is present inwardly, or within truth, dealt with above in 2252, which see since the same words occur there. It may be assumed that a person is certain to be saved if truths are full of goods. But it should be recognized that very few truths exist with man; and if they do, that they have no life unless there are goods within them; and if they have goods within them, that he is saved, but on account of mercy. For as has been stated, very few truths reside with a person, and the goods contained within them receive their character from the truths and from that person's life.

[2] Regarded in themselves truths do not confer life; but goods do so. Truths are simply the recipients of life, that is, of good. Nobody is ever able to say therefore that he can be saved by means of truths or as is commonly asserted, by faith alone - not, that is, unless within the truths, which are part of the faith, good is present. And this good which must exist within them must be the good that flows from charity. This explains why in the internal sense faith itself is nothing else than charity, as shown above in 2231. When people say that the acknowledgement of truth is the faith that saves, it should be recognized that no acknowledgement can possibly exist with people who lead lives immersed in things contrary to charity, only some kind of persuasion which has the life of self-love or of the love of the world allied to it, so that the acknowledgement which they speak of does not have within it the life of the faith which is that of charity. The worst people of all, acting from self-love or from love of the world, that is, acting for the sake of excelling others in what are called intelligence and wisdom, and so acting for the sake of earning exalted positions, reputation, and gain, have the ability to grasp the truths of faith and to confirm them in many ways; but with them those truths are nevertheless dead. The life of truth and so of faith comes solely from the Lord, who is Life itself.

[3] The Lord's life is mercy, which is that of love towards the whole human race. Those people cannot possibly be drawing on the life that is the Lord's who, although they profess the truths of faith, despise others in comparison with themselves, and who, where their self-love and love of the world are affected, harbour hatred towards the neighbour and are delighted when he experiences loss of wealth, position, reputation, and life. But the position with the truths of faith is that it is by means of them that one is regenerated, for they are the actual vessels for receiving good. As are the truths therefore, also the goods within those truths, and the combination of those truths and goods and from this their capacity to be perfected in the next life, so is the state of blessedness and happiness of that person after death.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.