Bible

 

1 Mosebok 10

Studie

   

1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

3 Og Gomers sønner var Askenas og ifat og Togarma.

4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og aema og Sabteka, og aemas sønner var Sjeba og Dedan.

8 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

9 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og ehobot-Ir og Kalah

12 og esen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 997

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

997. Its being 'given all to you' means enjoyment on account of use, which is 'for food', for whatever is given for food is for use. As regards use, the situation is this: People who are governed by charity, that is, who dwell in love towards the neighbour - from which love the living delight contained in pleasures derives - have no regard for the enjoyment of pleasures except on account of the use that is served; for charity does not exist if there are no works of charity. It is in the exercise of it, that is, in use, that charity consists. Someone who loves the neighbour as himself never experiences the delight of charity except in the exercise of it, or in use. Consequently the life of charity is a life of uses. Such life pervades the whole of heaven, for the Lord's kingdom, being a kingdom of mutual love, is a kingdom of uses. Every pleasure therefore that springs from charity finds its delight in use, and the more pre-eminent the use the greater the delight. For this reason it is the very being and nature of a use which determines the happiness that angels have from the Lord.

[2] The situation with every pleasure is that the more pre-eminent its use is, the greater is its delight. Take one example, the delight of conjugial love: since the seed-bed of human society derives from it, and from that seed-bed the Lord's kingdom in heaven, which constitutes the greatest use of all, it therefore contains, as has been stated, so much delight within itself as to constitute heavenly happiness. The same applies to all other pleasures, their differences depending on the excellence of their respective uses. Those uses are so many and various that they can scarcely be divided into genera and species. One use will relate more closely and directly to the Lord's kingdom, or the Lord, another more remotely and indirectly. From these considerations it is also clear that all pleasures are available to man, yet only for the sake of the use they serve; and thus though they vary according to the use they serve, they share in and receive their life from heavenly happiness.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.