Bible

 

Esekiel 45

Studie

   

1 Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring.

2 Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring.

3 Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være.

4 Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen.

5 Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom.

6 Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus.

7 Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen.

8 Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer.

9 sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud.

10 ette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha.

11 En efa og En bat skal ha samme mål, så En bat er tiendedelen av En homer, og En efa tiendedelen av En homer; efter homeren skal deres mål rette sig.

12 En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel.

13 Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg.

14 Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.}

15 og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud.

16 Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel.

17 Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus.

18 sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd.

19 Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port.

20 Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset.

21 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager.

22 På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet.

23 Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag.

24 Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa.

25 I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen.

   

Komentář

 

Fifty

  

Fifty is also half of 100, which has a similar meaning; the Writings tell us that when used together with 100, fifty represents an intermediate state. God rested on the seventh day of creation. That represents a state of holiness and tranquility that was preserved in the form of the sabbath. Holier still was the seventh sabbath, which happened every 49 days. The Israelites would follow that solemn day with the “feast of the seven sabbaths” on the 50th day, and for similar reasons had a jubilee year every 50th year. For these reasons, among others, “fifty” in the Bible is the completion of a cycle, and in most cases represents fullness or sufficiency.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 3705

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

3705. 'The land on which you are lying I will give to you' means that the good on which the Natural rested was His own in origin. This is clear from the meaning of 'the land' here as the good of the natural, dealt with below; from the meaning of 'on which you are lying' as on which it rested; and from the meaning of 'giving it to you' as His own in origin, also dealt with below. The reason 'the land' means the good of the natural, which Jacob will represent from now on, is that 'the land of Canaan' means the Lord's kingdom, 1413, 1437, 1585, 1607, 1866. And since it means the Lord's kingdom it also means in the highest sense the Lord, 3038 - for the Lord is the All in all of His kingdom, and anything there which does not originate in Him and have regard to Him is not part of His kingdom. The Lord's kingdom is also meant in the Word by 'heaven and earth', 1 1733, 1850, 2117, 2118 (end), though in this case the interior of that kingdom is meant by 'heaven' and the exterior by 'earth', 82, 1411, 1733, 3355 (end). Consequently 'heaven' in the highest sense means the Lord as regards His Divine Rational and 'earth' as regards His Divine Natural. Here therefore 'the land on which you are lying' means the Good of the Natural on which the Natural, represented by 'Jacob', rested. For 'Jacob' represents the Lord's Divine Natural, as stated many times above.

[2] Furthermore the word 'land' has various meanings, see 620, 636, 1066, 2571, 3368, 3379, the reason being that Canaan, which is called the Holy Land, means the Lord's kingdom in general; and when 'heaven' is mentioned together with 'earth', 'heaven' in that case means, as has been stated, that which is interior, 'earth' that which is exterior. This being so it also means the Lord's kingdom on earth, that is, the Church; and having that meaning, it also means a person who is the Lord's kingdom or who is the Church. With that person 'heaven' accordingly means that which is interior, 'earth' that which is exterior; or what amounts to the same, 'heaven' is the rational and 'earth' the natural since the rational exists more interiorly with man and the natural more exteriorly. And since 'land' [or 'earth'] has all these meanings it also means that which a person puts into effect - namely the good of love which he receives from the Divine - so that he may become the Lord's kingdom. From this it is evident in what way the meaning of 'land' in the Word varies.

[3] 'I will give to you' means that in origin it was His own. This becomes clear from the meaning of 'giving' in the Word when used in reference to the Lord, for as shown just above, the Lord is Divine Good and also Divine Truth, the former being called 'the Father' and the latter 'the Son'. Now because Divine Good is His and consequently that which is His own, it follows that 'giving to you', when spoken by Jehovah and used in reference to the Lord, means that which was His own in origin. From this one may see what is meant in the internal sense by the Lord's frequent reference to the Father's having given to Him - that is to say, to Himself, the Lord - as in John,

Father, glorify Your Son, that Your Son also may glorify You, as You have given Him power over all flesh, in order that all You have given Him, to them He may give eternal life. I have glorified You on earth; I have accomplished the work which You gave Me to do. I have manifested Your name to the men whom You gave Me out of the world; Yours they were, and You gave them to Me. Now they know that everything which You have given Me is from You; for the words which You gave Me I have given to them. I am praying for those whom You have given Me, for they are Yours; for all things that are Mine are Yours, and Yours are Mine. John 17:1-2, 4, 6-10.

Each reference here to the Father's giving means originating in the Divine Good that was His, and so in that which was His own.

[4] From this one may see how great an arcanum lies within the particular words spoken by the Lord, and also how greatly different the sense of the letter is from the internal sense, and more so from the highest sense. The Lord spoke in this fashion in order that mankind which at that time had no knowledge at all of any Divine truth might nevertheless be enabled in its own way to grasp and so accept the Word, while angels did so in theirs, for the angels knew that Jehovah and He were one and that the Father was Divine Good. For this reason also they knew that when He spoke of the Father giving to Him He would be giving to Himself and so drawing on what was His own.

Poznámky pod čarou:

1. or land

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.