¹ Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring.

² Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring.

³ Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være.

⁴ Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen.

⁵ Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom.

⁶ Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus.

⁷ Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen.

⁸ Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer.

⁹ Så sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud.

¹⁰ ette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha.

¹¹ En efa og En bat skal ha samme mål, så En bat er tiendedelen av En homer, og En efa tiendedelen av En homer; efter homeren skal deres mål rette sig.

¹² En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel.

¹³ Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg.

¹⁴ Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.}

¹⁵ og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud.

¹⁶ Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel.

¹⁷ Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus.

¹⁸ Så sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd.

¹⁹ Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port.

²⁰ Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset.

²¹ I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager.

²² På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet.

²³ Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag.

²⁴ Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa.

²⁵ I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen.

¹ Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd.

² Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada

³ og Hasar-Sual og Bala og Esem

⁴ og Eltolad og Betul og Horma

⁵ og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa

⁶ og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer;

⁷ A'in, immon og Eter og Asan - fire byer med tilhørende landsbyer,

⁸ og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, ama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter.

⁹ Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd.

¹⁰ Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.

¹¹ Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam.

¹² Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia.

¹³ Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til immon, som strekker sig bort til Hannea.

¹⁴ Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.

¹⁵ Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer.

¹⁶ Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

¹⁷ For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter.

¹⁸ I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem

¹⁹ og Hafara'im og Sion og Anaharat

²⁰ og Harabbit og Kisjon og Ebes

²¹ og emet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes;

²² og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer.

²³ Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.

²⁴ Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter.

²⁵ I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf

²⁶ og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat.

²⁷ Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord.

²⁸ Dessuten fikk de Ebron og ehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.

²⁹ Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.

³⁰ Dessuten fikk de Umma og Afek og ehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer.

³¹ Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

³² For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter.

³³ Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan.

³⁴ Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan.

³⁵ Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, akkat og Kinneret

³⁶ og Adama og Harama og Hasor

³⁷ og Kedes og Edre'i og En-Hasor

³⁸ og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer.

³⁹ Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.

⁴⁰ For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut.

⁴¹ I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes

⁴² og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla

⁴³ og Elon og Timnata og Ekron

⁴⁴ og Elteke og Gibbeton og Ba'alat

⁴⁵ og Jehud og Bene-Berak og Gat- immon

⁴⁶ og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe.

⁴⁷ Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan.

⁴⁸ Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.

⁴⁹ Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig;

⁵⁰ efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der.

⁵¹ Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet.