Bible

 

Esekiel 32

Studie

   

1 I det tolvte år, i den tolvte måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Stem i en klagesang over Farao, Egyptens konge, og si til ham: En ung løve blandt folkene vilde du være lik, og så var du som sjøuhyret i havet, og du fór frem i dine elver og gjorde vannet grumset med dine føtter og gjorde dets strømmer mudret.

3 sier Herren, Israels Gud: Derfor vil jeg utspenne mitt garn over dig ved skarer av mange folk, og de skal dra dig op i min not.

4 Jeg vil kaste dig på land og slenge dig bort på marken, og jeg vil la alle himmelens fugler slå ned på dig og dyrene på hele jorden mette sig med dig.

5 Jeg vil kaste ditt kjøtt op på fjellene og fylle dalene med din store kropp.

6 Jeg vil vanne landet med strømmer av ditt blod helt op til fjellene, og bekkeleiene skal fylles med dig.

7 Og når jeg utslukker dig, vil jeg tildekke himmelen og klæ dens stjerner i sort; solen vil jeg tildekke med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.

8 Alle skinnende lyshimmelen vil jeg klæ i sort for din skyld, og jeg vil legge mørke over ditt land, sier Herren, Israels Gud.

9 Jeg vil vekke sorg i mange folkeslags hjerter, når jeg lar tidenden om din undergang komme ut iblandt folkene, i land som du ikke kjenner.

10 Jeg vil gjøre mange folk forferdet over dig, og deres konger skal gyse av redsel over dig, når jeg svinger mitt sverd for deres åsyn, og de skal beve hvert øieblikk, hver for sitt liv, på den dag du faller.

11 For så sier Herren, Israels Gud: Babels konges sverd skal komme over dig.

12 For kjempers sverd vil jeg la din larmende hop falle - de* er alle sammen de grusomste blandt folkene; de skal ødelegge Egyptens stolthet, og hele dets larmende hop skal tilintetgjøres. / {* kjempene.}

13 Jeg vil utrydde alt dets fe, som har beitet ved de mange vann, og ingen menneskefot skal mere gjøre dem grumset, og ingen klov skal mere gjøre dem grumset.

14 Da vil jeg la deres vann synke og deres strømmer flyte bort som olje, sier Herren, Israels Gud,

15 når jeg gjør Egyptens land til en ørken, så landet ligger øde og tomt, når jeg slår ned alle dem som bor der; og de skal kjenne at jeg er Herren.

16 Dette er en klagesang, og den skal bli sunget, folkenes døtre skal synge den; over Egypten og hele dets larmende hop skal de synge den, sier Herren, Israels Gud.

17 I det tolvte år, på den femtende dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:

18 Menneskesønn! Syng en gravsang over Egyptens larmende hop og la den fare ned, den og herlige folkeslags døtre, til dødsrikets land, sammen med dem som farer ned i graven!

19 Overgår du nogen i skjønnhet? Far ned og legg dig hos de uomskårne!

20 Midt iblandt dem som er drept med sverdet, skal de* falle; sverdet er gitt**. Dra avsted med det*** og med alle dets skarer! / {* egypterne.} / {** nemlig til kaldeerne, ESK 32, 11.} / {*** Egypten.}

21 Kjempenes høvdinger taler midt ut fra dødsriket om ham* og hans hjelpere: De har faret ned, de ligger der, de uomskårne, drept med sverdet. / {* Farao.}

22 Der er Assur og hele hans skare, rundt om ham er hans graver; alle sammen er drept, falt for sverdet;

23 hans graver er lagt i hulens dypeste bunn, og hans skare er rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som utbredte redsel i de levendes land.

24 Der er Elam og hele hans larmende hop rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som uomskårne fór ned til dødsrikets land, de som hadde utbredt redsel for sig i de levendes land og bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven.

25 Midt iblandt drepte menn er det redet et leie for ham med hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi redsel for dem var utbredt i de levendes land, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven; midt iblandt drepte menn blev han lagt.

26 Der er Mesek-Tubal og hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi de hadde utbredt redsel for sig i de levendes land.

27 Skulde de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blandt de uomskårne, som fór ned til dødsriket med sine krigsvåben, og hvis sverd blev lagt under deres hoder, og hvis misgjerning tynget på deres ben, fordi det hadde vært redsel for kjempene i de levendes land?

28 Og du, midt iblandt uomskårne skal du bli knust og ligge hos dem som er drept med sverdet.

29 Dit er Edom kommet, hans konger og alle hans fyrster, som tross sitt velde er lagt hos dem som er drept med sverdet; de skal ligge hos uomskårne og hos dem som farer ned i graven.

30 Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som fór ned med de drepte og blev til skamme tross den redsel folk hadde hatt for dem for deres veldes skyld, og uomskårne fikk de sitt leie hos dem som var drept med sverdet, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven.

31 Dem skal Farao se, og han skal trøste sig over hele sin larmende hop; drept med sverdet er Farao og hele hans hær, sier Herren, Israels Gud.

32 For jeg har utbredt redsel for ham i de levendes land, og han skal legges midt iblandt de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet, Farao selv og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1808

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1808. 'And count the stars' means a representation of goods and truths in a mental view of the constellations. This is clear from what has just been stated, and also from the representation and meaning of 'the stars' as goods and truths. Stars are mentioned many times in the Word, and in every instance they mean goods and truths, and also in the contrary sense evils and falsities. Or what amounts to the same, they mean angels or communities of angels, and also in the contrary sense evil spirits and groupings of these. When angels or communities of angels are meant they are stars that are motionless, but when evil spirits and groupings of these are meant, they are stars that wander, as I have seen on many occasions.

[2] The fact that everything in the sky above and on the earth beneath is representative of celestial and spiritual things has become clear from the plain evidence that things similar to those that appear before the eyes in the sky and on the earth are also manifested visually in the world of spirits, and this as clearly as in broad daylight. There they are nothing other than representatives. For example, when a starry sky appears and the stars in it are motionless one knows instantly that they mean goods and truths; and when the stars appear wandering one knows instantly that they mean evils and falsities. And from the way in which the stars shine and sparkle the nature of them is made clear too, besides countless other considerations. Consequently if anyone is willing to be wise in his thinking he may know where all things on earth originate, namely in the Lord. And the reason why these things do not present themselves on earth in non-physical ideas but in actual physical objects is that all things, both celestial and spiritual, which derive from the Lord are living and essential, or substantial (as they are called), and therefore manifest themselves as actual objects within the natural order, see 1632.

[3] That 'the stars' represents and means goods and truths becomes clear from the following places in the Word: In Isaiah,

The stars of the heavens and their constellations do not give their light. The sun is darkened in its going forth, and the moon does not shed its light And I will punish the world for evil, and the wicked for their iniquity. Isaiah 13:10-11.

The subject here is the day of a visiting with punishment. Anyone may see that here 'the stars' and 'the constellations' are not used to mean stars and constellations but truths and goods, 'the sun' to mean love, and 'the moon' to mean faith; for falsities and evils which 'darken' are being referred to.

[4] In Ezekiel,

When I have blotted you out I will cover the heavens; I will darken their stars. I will cover the sun with a cloud, and the moon will not give its light. All the bright lights I will make dark over you, and I will put darkness over your land. Ezekiel 32:7-8.

Here the meaning is similar. In Joel,

The earth quaked before Him, the heavens trembled. The sun and the moon were darkened, and the stars withdrew their shining. Joel 2:10; 3:15.

Here the meaning is similar. In David,

Praise Jehovah, sun and moon, praise Him, all stars of light! Praise Him, heavens of heavens! Psalms 148:3-4.

Here the meaning is similar.

[5] That 'stars' does not mean stars but goods and truths, or what amounts to the same, people who are wholly taken up with goods and truths, as angels are, is stated plainly in John,

I saw the Son of Man holding in His right hand seven stars. As for the mystery of the seven stars which you saw in My right hand, and the seven lampstands, the seven stars are the angels of the seven Churches; while the seven lampstands which you saw are the seven Churches. Revelation 1:16, 20.

[6] In the same book,

The fourth angel sounded, and a third part of the sun was struck, and a third part of the moon, and a third part of the stars, so that a third part of them was darkened, and the day did not shine for a third part of it, and the night likewise. Revelation 8:12.

Here it is quite clear that good and truth were darkened. In Daniel,

There came forth a little horn, and it grew very much towards the south, and towards the east, and towards the glorious [land]. And it grew even towards the host of heaven, and cast down to earth some of the host, and of the stars, and trampled on them. Daniel 8:9-10.

Clearly 'the host of heaven' and 'the stars' are goods and truths, which were 'trampled on'.

[7] These places also show what is meant by the Lord's words in Matthew,

At the close of the age, immediately after the affliction of those days, the sun will be darkened, and the moon will not give its light, and the stars will fall from heaven, and the powers of the heavens will be shaken. Matthew 24:29.

And in Luke,

There will be signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations in despair, at the roaring of the sea and of the ocean. Luke 21:25.

Here 'the sun' does not at all mean the sun, nor 'the moon' the moon, nor 'stars' the stars, nor 'sea' the sea, but the things which these represent; that is to say, 'the sun' means the celestial things of love, 'moon' the spiritual things, 'stars' goods and truths, or cognitions of good and truth, which around the close of the age when no faith, that is, no charity, exists, are thus darkened.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.