Bible

 

Esekiel 12

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de.

3 Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de.

4 De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet.

5 Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den!

6 Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus.

7 Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine.

8 Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så:

9 Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du?

10 Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten* i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. / {* Sedekias.}

11 Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå.

12 Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine.

13 Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se*, og der skal han . / {* 2KG 25, 7.}

14 Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd.

15 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene.

16 Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.

17 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

18 Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt.

19 Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort.

20 Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren.

21 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

22 Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet?

23 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt!

24 For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus;

25 for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud.

26 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

27 Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår.

28 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Doctrine of Life # 86

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 114  
  

86. A person has a natural mind and a spiritual mind. The natural mind is below and the spiritual mind above.

The natural mind is the mind he has in the world, and the spiritual mind is the mind he has in heaven.

The natural mind may be termed his animal mind, and the spiritual mind his human mind.

Human beings also differ from animals by their having a spiritual mind. By virtue of that mind they can be in heaven while still living in the world. It is also by virtue of that mind that a person lives on after death.

[2] A person may be intellectually functional in his spiritual mind and so in heaven, but he cannot be volitionally functional in his spiritual mind and so in heaven unless he refrains from evils as being sins. If he is not volitionally functional in that mind, he is still not in heaven, because his will draws his understanding downward and causes it to be just as natural and animal as itself.

[3] A person may be likened to a garden, with his intellect likened to light, and his will to warmth. A garden has the benefit of light and not at the same time of warmth in wintertime, but of light and warmth together in summertime. A person who has only light in his intellect is like a garden in winter, whereas someone who has both light in his intellect and warmth in his will is like a garden in summer.

Spiritual light also causes the intellect to grow wise, and spiritual warmth causes the will to become loving. For spiritual light is Divine wisdom, and spiritual warmth is Divine love.

[4] As long as a person does not refrain from evils as being sins, the inner regions of the natural mind are, as regards the will, blocked up by lusts for those evils, where they form a kind of thick veil and a kind of dark cloud beneath the spiritual mind and keep it from opening.

On the other hand, as soon as a person refrains from evils as being sins, the Lord flows in then from heaven, removes the veil, dispels the cloud, and opens the spiritual mind, and so introduces the person into heaven.

[5] Lusts for evils block up, as we said, the inner regions of the natural mind, and as long as they do, the person is for that time in hell. But as soon as those lusts have been dispersed by the Lord, the person is in heaven.

So, too, as long as lusts for evils block up the inner regions of the natural mind, the person remains for that time a natural person. But as soon as those lusts have been dispersed by the Lord, the person is a spiritual person.

Again, as long as lusts for evils block up the inner regions of the natural mind, the person is for that time an animal. He differs only in the fact that he can think and speak, even about matters not visible to the eye, a faculty he has from his ability to raise his intellect into the light of heaven. But as soon as those lusts have been dispersed by the Lord, the person becomes human, because he then thinks true thoughts in his intellect from goodness in his will.

Moreover, as long as the lusts for evils block up the inner regions of the natural mind, the person is for that time like a garden in winter. But as soon as those lusts have been dispersed by the Lord, he is like a garden in summer.

[6] The union of will and intellect in a person is meant in the Word by heart and soul and by heart and spirit. So we are told, for example, to love God with all our heart and with all our soul (Matthew 22:37), and that God will give us a new heart and a new spirit (Ezekiel 11:19, 36:26-27). The heart means the will and its love, and the soul or spirit means the intellect and its wisdom.

  
/ 114  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.

Bible

 

Revelation 21:23-24

Studie

      

23 And the city had no need of the sun, neither of the moon, to shine in it: for the glory of God did lighten it, and the Lamb is the light thereof.

24 And the nations of them which are saved shall walk in the light of it: and the kings of the earth do bring their glory and honour into it.