Bible

 

Esekiel 12

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de.

3 Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de.

4 De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet.

5 Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den!

6 Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus.

7 Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine.

8 Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så:

9 Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du?

10 Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten* i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. / {* Sedekias.}

11 Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå.

12 Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine.

13 Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se*, og der skal han . / {* 2KG 25, 7.}

14 Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd.

15 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene.

16 Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.

17 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

18 Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt.

19 Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort.

20 Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren.

21 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

22 Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet?

23 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt!

24 For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus;

25 for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud.

26 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

27 Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår.

28 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud.

   

Komentář

 

324 - A Way Forward, Part 3 of 7

Napsal(a) Jonathan S. Rose

Title: A Way Forward, Part 3

Topic: Second Coming

Summary: Forward motion, individually and collectively, requires leadership and a degree of unanimity.

References:
Deuteronomy 30:1-6
Psalms 147:1-3
Isaiah 27:12-13; 43:4-7; 56:6-8
Jeremiah 23:1-4; 29:10-14; 31:7-12
Ezekiel 11:16-21; 34:11-16; 37:21-23; 39:25-29
Micah 2:12-13; 4:6-7
Zephaniah 3:18-20
Zechariah 10:8
Mark 13:27
Luke 11:23; 13:34
John 11:49-52

This video is a part of the Spirit and Life Bible Study series, whose purpose is to look at the Bible, the whole Bible, and nothing but the Bible through a Swedenborgian lens.

Přehrát video
Spirit and Life Bible Study broadcast from 11/29/2017. The complete series is available at: www.spiritandlifebiblestudy.com

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9474

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9474. 'Spices for the anointing oil' means internal truths belonging to the good that consecrates. This is clear from the meaning of 'spices' as interior truths, which are the truths of internal good, dealt with below; from the meaning of 'oil' as the good of love, as above in 9473; and from the meaning of 'anointing' as consecrating to serve as a representative sign. For objects which were to represent realities that were holy were anointed with oil smelling sweetly of spices and thereby consecrated, as is clear from these words later on in Exodus,

Take for yourself the chief spices - best myrrh, sweet-smelling cinnamon, sweet-scented cane, cassia, olive oil. Afterwards you shall make it a holy anointing oil, a perfect ointment; 1 a holy anointing oil it shall be. With it you shall anoint the tent, the ark of the Testimony, the table and all its vessels, the lampstand and its vessels, the altar of incense, the altar of burnt offering and all its vessels, and the laver and its base. Thus shall you sanctify them, that they may be most holy. 2 And you shall anoint Aaron and his sons. Exodus 30:23-31.

The reason why objects were holy when they had been anointed was that they then represented realities that were holy; and from this it is evident that the anointing of something was the consecration of it to serve as a representative sign.

[2] The reason why oil was used for anointing was that oil was the sign of celestial good, and celestial good is the good of love received from the Lord, and consequently is the good of love to the Lord. This good is the indispensable element within every single aspect of heaven and eternal life. Sweet-smelling spices were used to make that oil sweet-scented, to the end that what was delightful might be represented; for 'odour' means perception, and 'a pleasant and sweet odour' means a delightful perception, see 925, 1514, 1517-1519, 3577, 4624-4634, 4748. And since every perception of good comes through truth, spices were used, by which interior truths are meant, 4748, 5621.

[3] Something more must be stated briefly about why the anointing oil and also the incense were to be made sweet-smelling. As stated above, 'oil' means the good of love, and 'spice' internal truth. But the good of love cannot come to be perceived except through truths; for truth bears witness to good, indeed is the revealer of it, and may be called the outward form of good. This is like the situation with human will and understanding, in that the will cannot make itself known except through the understanding. For the understanding takes to itself and reveals the good of the will; also the understanding is the outward form of the will, in addition to which truth belongs to the understanding and good to the will. From all this it becomes clear why the anointing oil was made to smell sweetly of spices, as also was the incense. But the difference between them is that the spicy smell of the anointing oil means the delightfulness of internal perception, whereas the spicy smell of incense means the delightfulness of external perception. For the spicy smell of the anointing oil was given off without any smoke, and so presented a sweet odour without any external appearance, whereas the spicy smell of incense was given off with the smoke.

Poznámky pod čarou:

1. literally, ointment of ointment

2. literally, the holy thing of holy things

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.