Bible

 

2 Mosebok 8

Studie

   

1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

2 Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.

3 Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.

4 Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.

5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: ekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!

6 Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.

7 Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.

8 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.

9 Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.

10 Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.

11 Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.

12 Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.

13 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;

14 og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.

15 Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

16 Da sa Herren til Moses: Si til Aron: ekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.

17 Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.

18 Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.

19 Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.

20 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!

21 For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.

22 Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.

23 For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.

24 Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.

25 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!

26 Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?

27 Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.

28 Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!

29 Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.

30 Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.

31 Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.

32 Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christian Religion # 635

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

635. Lastly I will reveal this secret. Seven chapters of Revelation describe the termination of the present church, in terms similar to the devastation of Egypt. In both cases this was by similar plagues, each of which stands in the spiritual sense for some falsity advancing its devastation to the point of destruction. This church, therefore, which is at the present time lost, is also called Egypt as spiritually understood (Revelation 11:8). The plagues in Egypt were as follows.

The waters were turned to blood, so that all the fish died and the river stank (Exodus 7; similar language in Revelation 8:8; 16:3). Blood means Divine truth falsified (see Apocalypse Revealed 379, 404, 681, 687-688). The fish that died mean likewise truths in the natural man (Apocalypse Revealed 290, 405).

Frogs came forth upon the land of Egypt (Exodus 8). There is also a mention of frogs in Revelation 16:13. Frogs mean reasonings as a result of a longing for the falsification of truth (see Apocalypse Revealed 702).

In Egypt foul ulcers appeared upon men and beasts (Exodus 9); similar language in Revelation 16:2. Ulcers mean inward evils and falsities which can destroy the good and truth in the church (see Apocalypse Revealed 678).

In Egypt hail fell mixed with fire (Exodus 9); similar language in Revelation 8:7; 16:21. Hail means hellish falsity (see Apocalypse Revealed 399, 714).

Locusts were sent upon Egypt (Exodus 10); similar language in Revelation 9:1-11. Locusts mean falsities in outermost things (see Apocalypse Revealed 424, 430).

Oppressive darkness was brought upon Egypt (Exodus 10:21); similar language in Revelation 8:12. Darkness means falsities arising from ignorance, or from false ideas of religion, or from evil living (see Apocalypse Revealed 110, 413, 695).

The Egyptians finally perished in the sea of Suph 1 (Exodus 14). In Revelation the dragon and the false prophet perished in the lake of fire and brimstone (Revelation 19:20; 20:10). Both the sea of Suph and that lake have the same meaning, hell.

The reason why similar language is used of Egypt and of the church, the termination and end of which is described in Revelation, is that Egypt stands for the church, which in its beginnings was outstanding. So before its church was devastated, Egypt is equated with the Garden of Eden and the garden of Jehovah (Genesis 13:10; Ezekiel 31:8). It is also called 'the corner-stone of the tribes', and 'the sons of wise men and of the kings of ancient time' (Isaiah 19:11, 13). More about Egypt in its earliest state and in its devastation will be found in Apocalypse Revealed 503.

Poznámky pod čarou:

1. Generally taken as 'the Red Sea', but the author keeps the Hebrew form.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.