¹ Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land.

² Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

³ Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.

⁴ Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede.

⁵ Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu.

⁶ Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren*, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. / {* se 2MO 6, 3.}

⁷ Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder.

⁸ Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren.

⁹ Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld.

¹⁰ Da talte Herren til Moses og sa:

¹¹ Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land.

¹² Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber?

¹³ Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land.

¹⁴ Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til uben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er ubens ætter.

¹⁵ Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter.

¹⁶ Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel.

¹⁷ Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter.

¹⁸ Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel.

¹⁹ Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle.

²⁰ Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel.

²¹ Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri.

²² Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri.

²³ Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.

²⁴ Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter.

²⁵ Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter.

²⁶ Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær!

²⁷ Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron.

²⁸ Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land,

²⁹ da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig.

³⁰ Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig?

¹ Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg.

² Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar.

³ Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste.

⁴ Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine.

⁵ Og Herren talte til Moses og sa:

⁶ La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham.

⁷ Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet.

⁸ Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet.

⁹ Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham.

¹⁰ Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet.

¹¹ Og Herren talte til Moses og sa:

¹² Se, jeg har tatt levittene ut blandt Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blandt Israels barn, forat levittene skal høre mig til.

¹³ For mig hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg mig alt som førstefødt er i Israel, både folk og fe; de skal høre mig til, mig, Herren.

¹⁴ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa:

¹⁵ Du skal mønstre Levis barn efter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel, og opover, skal du mønstre.

¹⁶ Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham.

¹⁷ Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari.

¹⁸ Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i.

¹⁹ Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel.

²⁰ Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier.

²¹ Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter.

²² De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre.

²³ Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest.

²⁴ Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn.

²⁵ Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt,

²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved.

²⁷ Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter.

²⁸ Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen.

²⁹ Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd.

³⁰ Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn.

³¹ Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.}

³² Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen.

³³ Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter.

³⁴ De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre.

³⁵ Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord.

³⁶ Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved

³⁷ og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til.

³⁸ Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet.

³⁹ Alle de av levittene som blev mønstret, de som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var to og tyve tusen.

⁴⁰ Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blandt Israels barn, fra den som er en måned gammel, og opover, og føre deres navn inn i manntallet.

⁴¹ Og så skal du la mig, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn, og levittenes fe i stedet for alt førstefødt blandt Israels barns fe.

⁴² Da mønstret Moses alle førstefødte blandt Israels barn, således som Herren hadde befalt ham.

⁴³ Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev op deres navn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de, så mange som blev mønstret, to og tyve tusen, to hundre og tre og sytti.

⁴⁴ Og Herren talte til Moses og sa:

⁴⁵ Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn og levittenes fe i stedet for deres fe; og levittene skal høre mig til, mig, Herren.

⁴⁶ Men som løsepenger for de to hundre og tre og sytti førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall,

⁴⁷ skal du ta fem sekel for hver; efter helligdommens sekel skal du ta dem, sekelen regnet til tyve gera.

⁴⁸ Og du skal gi Aron og hans sønner disse penger som løsepenger for de overtallige blandt dem.

⁴⁹ Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som blev utløst ved levittene;

⁵⁰ av Israels barns førstefødte fikk han pengene, et tusen, tre hundre og fem og seksti sekel efter helligdommens sekel.

⁵¹ Og Moses gav Aron og hans sønner løsepengene efter Herrens ord, således som Herren hadde befalt Moses.