¹ Og Herren sa til Moses: Hugg dig ut to stentavler likesom de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker.

² Hold dig så rede til imorgen tidlig! Da skal du stige op på Sinai berg og vente på mig der på toppen av fjellet.

³ Ingen må gå med dig op, og ingen må vise sig på hele fjellet, heller ikke må får eller okser beite under dette fjell.

⁴ Så hugg Moses ut to stentavler likesom de første, og han stod tidlig op om morgenen og steg op på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham, og hadde de to stentavler i sin hånd.

⁵ Og Herren steg ned i skyen og stilte sig der hos ham og ropte ut Herrens navn.

⁶ Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet;

⁷ han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

⁸ Da bøide Moses sig hastig til jorden og tilbad.

⁹ Og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå med oss, Herre! For vel er det et hårdnakket folk; men du vil jo forlate oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom.

¹⁰ Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal Se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig.

¹¹ Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig.

¹² Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder.

¹³ I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder*. / {* et slags avgudsbilleder.}

¹⁴ Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.

¹⁵ Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer.

¹⁶ Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.

¹⁷ Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig.

¹⁸ De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten.

¹⁹ Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe.

²⁰ Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn.

²¹ Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen.

²² Ukenes høitid* skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid** når året er omme. / {* d.e. pinsen, 7 uker efter påske, 3MO 23, 15. 5MO 16, 9.} / {** d.e. løvsalenes høitid, 3MO 23, 34 fg.}

²³ Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn.

²⁴ For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.

²⁵ Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

²⁶ Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

²⁷ Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel.

²⁸ Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. / {* Herren.}

²⁹ Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han* hadde talt med ham. / {* Herren.}

³⁰ Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og de fryktet for å komme nær til ham.

³¹ Da kalte Moses på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.

³² Derefter gikk alle Israels barn nær til, og han bar frem til dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.

³³ Og da Moses holdt op å tale til dem, la han et dekke over sitt ansikt.

³⁴ Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket av, til han gikk ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn det som var blitt sagt ham.

³⁵ Og Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og Moses la atter dekket over sitt ansikt, til han gikk inn igjen for å tale med ham.

¹ "Run back and forth through the streets of Jerusalem, and see now, and know, and seek in the broad places of it, if you can find a man, if there are any who does justly, who seeks truth; and I will pardon her.

² Though they say, 'As Yahweh lives;' surely they swear falsely."

³ O Yahweh, don't your eyes look on truth? You have stricken them, but they were not grieved. You have consumed them, but they have refused to receive correction. They have made their faces harder than a rock. They have refused to return.

⁴ Then I said, "Surely these are poor. They are foolish; for they don't know the way of Yahweh, nor the law of their God.

⁵ I will go to the great men, and will speak to them; for they know the way of Yahweh, and the law of their God." But these with one accord have broken the yoke, and burst the bonds.

⁶ Therefore a lion out of the forest shall kill them, a wolf of the evenings shall destroy them, a leopard shall watch against their cities; everyone who goes out there shall be torn in pieces; because their transgressions are many, [and] their backsliding is increased.

⁷ "How can I pardon you? Your children have forsaken me, and sworn by what are no gods. When I had fed them to the full, they committed adultery, and assembled themselves in troops at the prostitutes' houses.

⁸ They were as fed horses roaming at large: everyone neighed after his neighbor's wife.

⁹ Shouldn't I punish them for these things?" says Yahweh; "and shouldn't my soul be avenged on such a nation as this?

¹⁰ "Go up on her walls, and destroy; but don't make a full end. Take away her branches; for they are not Yahweh's.

¹¹ For the house of Israel and the house of Judah have dealt very treacherously against me," says Yahweh.

¹² They have denied Yahweh, and said, "It is not he; neither shall evil come on us; neither shall we see sword nor famine.

¹³ The prophets shall become wind, and the word is not in them. Thus shall it be done to them."

¹⁴ Therefore thus says Yahweh, the God of Armies, "Because you speak this word, behold, I will make my words in your mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.

¹⁵ Behold, I will bring a nation on you from far, house of Israel," says Yahweh. "It is a mighty nation. It is an ancient nation, a nation whose language you don't know, neither understand what they say.

¹⁶ Their quiver is an open tomb, they are all mighty men.

¹⁷ They shall eat up your harvest, and your bread, [which] your sons and your daughters should eat. They shall eat up your flocks and your herds. They shall eat up your vines and your fig trees. They shall beat down your fortified cities, in which you trust, with the sword.

¹⁸ "But even in those days," says Yahweh, "I will not make a full end with you.

¹⁹ It will happen, when you say, 'Why has Yahweh our God done all these things to us?' Then you shall say to them, 'Just like you have forsaken me, and served foreign gods in your land, so you shall serve strangers in a land that is not yours.'

²⁰ "Declare this in the house of Jacob, and publish it in Judah, saying,

²¹ 'Hear now this, foolish people, and without understanding; who have eyes, and don't see; who have ears, and don't Hear:

²² Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'

²³ "But this people has a revolting and a rebellious heart; they have revolted and gone.

²⁴ Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'

²⁵ "Your iniquities have turned away these things, and your sins have withheld good from you.

²⁶ For among my people are found wicked men. They watch, as fowlers lie in wait. They set a trap. They catch men.

²⁷ As a cage is full of birds, so are their houses full of deceit. Therefore they have become great, and grew rich.

²⁸ They have grown fat. They shine; yes, they excell in deeds of wickedness. They don't plead the cause, the cause of the fatherless, that they may prosper; and they don't judge the right of the needy.

²⁹ "Shall I not punish for these things?" says Yahweh. "Shall not my soul be avenged on such a nation as this?

³⁰ "An astonishing and horrible thing has happened in the land.

³¹ The prophets prophesy falsely, and the priests rule by their own authority; and my people love to have it so. What will you do in the end of it?