Bible

 

2 Mosebok 31

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme,

3 og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid,

4 til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber

5 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid.

6 Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt dig:

7 sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark og nådestolen ovenover den og alt som hører teltet til,

8 og bordet med det som dertil hører, og lysestaken av rent gull med alt som hører til den, og røkofferalteret

9 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og tvettekaret med sitt fotstykke,

10 og embedsklærne og de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner,

11 og salvings-oljen og røkelsen av velluktende krydderier til helligdommen. De skal i ett og alt gjøre således som jeg har sagt dig.

12 Og Herren sa til Moses:

13 Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder.

14 Derfor skal I holde sabbaten; den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noget arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk.

15 I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høihellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noget arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet.

16 Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt.

17 Den skal være et evig tegn mellem mig og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt sig i ro.

18 Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger.

   

Komentář

 

Write

  

Generally, in the Word, writing signifies making something permanent or serious.

If knowing what’s right were the same as doing what’s right, we would all be thin, healthy, hard-working, law-abiding, faithful to our spouses and free of addiction, and the idea of a New Year’s resolution would not exist. Unfortunately, it’s all too easy to know what’s right, say what’s right, even believe what’s right and still do what’s wrong. If we don’t internalize it, make it a part of us, commit to it it doesn’t mean anything. That is essentially what “writing” means in the Bible – when something was written down, that meant it was permanent, taken to heart, impressed or inscribed on someone’s life – much more meaningful than what was simply said. Such a meaning is still reflected in modern language. If we’re serious about what we’re saying, we might tell someone to “write it down.” Things that are sure might be “written in stone,” harking back to ancient times. Police still want written confessions, and those in love still treasure hand-written notes. All that, of course, is in an age where everyone’s literate and writing is mostly electronic. Writing had far more significance in Biblical times, when few could write and writing materials were clumsy and expensive. For something to be written was significant.