Bible

 

2 Mosebok 3

Studie

   

1 Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

2 Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.

3 Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.

4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.

5 Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.

6 sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.

7 Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider.

8 Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

9 Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem.

10 Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!

11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten?

12 Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell.

13 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?

14 Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.

15 Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt. / {* Jahve d.e. han er, 2MO 3, 14. JES 42, 8. SLM 135, 13.}

16 Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten.

17 Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

18 Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.

19 Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig.

20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare.

21 Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort;

22 men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6872

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6872. 'You shall worship God beside this mountain' means perception and acknowledgement of the Divine springing from love. This is clear from the meaning of 'worshipping God' as adoration of the Divine, but when the expression is used in reference to the Lord the perception and acknowledgement of the Divine in the Human is meant; and from the meaning of 'mountain' as the good of God's love, dealt with in 795, 796, 2722, 4210, 6435, 6829. From these meanings it is evident that the words 'you shall worship God beside this mountain', when used in reference to the Lord, mean a perception and acknowledgement of the Divine springing from love.

[2] What is meant by a perception and acknowledgement of the Divine springing from love must be stated. Everyone's character is recognized from his love. For the inner being (esse) of anyone's life is love; his very life emanates from it. Therefore the kind of love that reigns with a person determines the person's character. If self-love and a love of the world reign, and as a consequence the love of vengeance, hatred, cruelty, adultery, and the like, then that person is a devil so far as his spirit or interior man which lives after death is concerned, no matter what he may seem to be to outward appearance. But if a love of God and a love of the neighbour are what reign with a person, and consequently a love of what is good and true, and also of what is just and honourable, then he is an angel so far as his spirit which lives after death is concerned, no matter what he may seem to be to outward appearance. But when God's love reigns with someone - as it has done only in the Lord - that one is God. Thus the Lord's Human was made Divine when He received in His Human His Father's love, which was the inner Being (Esse) of His life. From all this one may see what is meant by a perception and acknowledgement of the Divine that springs from love.

[3] It is an unalterable truth that a person is entirely the same in character as his love. This is evident from angels in the next life who, when they are seen, look like forms of love. Love itself not only shines but also breathes out of them, so that you may say that they are in every respect embodiments of love. The reason for this is that all the interiors of an angel, like those of a person in this world, are nothing other than forms that receive life. And being forms that receive life they are forms that receive different kinds of love; for these constitute a person's life. Since therefore the love that flows in and the form that receives it are compatible with each other it follows that the character of an angel or a person in this world is determined by his love. This applies not only to the primary organic substances in the brain but also to the whole body, since the body is nothing other than an organism formed from its primary substances.

[4] From all this it becomes clear that a person is made completely new when he is being regenerated; for at that time every single part of him is being made fit to receive heavenly kinds of love. With man however the earlier forms are not destroyed but removed, whereas with the Lord the earlier forms which came from His mother were completely destroyed and rooted out, and Divine forms were received and replaced them. For God's love is incompatible with any form other than a Divine one; it casts all the rest totally aside. As a consequence of this the Lord was no longer Mary's son once He was glorified.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.