Bible

 

2 Mosebok 28

Studie

   

1 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.

2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.

3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.

5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,

6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.

8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navneneIsraels barn,

10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.

11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navneneIsraels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.

12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

13 Så skal du gjøre flettverk av gull

14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

15 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.}

16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.

17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.

18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,

19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.

21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.

22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.

23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.

24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.}

26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.

29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navneneIsraels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.}

31 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.}

32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.

33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,

34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.

35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal .

36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.

38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.

39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.

40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.

41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.}

42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.

43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og . Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9917

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9917. And upon the skirts of it thou shalt make. That this signifies in the extremes where is what is natural, is evident from the signification of “the skirts of the robe,” as being the extremes where is what is natural. For by “the robe” is specifically signified Divine truth in the spiritual kingdom in its internal form, and in general the spiritual kingdom (see n. 9825); and by “the skirts” which are round about below, are signified the extremes of this kingdom; and the extremes of the spiritual kingdom are natural. For the goods and truths in the heavens follow on in this order: in the highest or inmost heavens are celestial goods and truths; in the middle heavens are spiritual goods and truths; and in the ultimate heavens are natural goods and truths (concerning which succession in the heavens and with man, see what was said above, n. 9915). And because the memory-knowledges of truth and good are in the external or natural man, therefore also pomegranates were placed in the skirts, for by “pomegranates” are signified the memory-knowledges of good; and also among the pomegranates were bells of gold, because by “bells” are signified such things as are from memory-knowledges.

[2] That “the skirts of the robe” denote the extremes where is what is natural, is evident from the passages of the Word where “skirts” are mentioned, as in Isaiah:

I saw the Lord sitting upon a throne, high and lifted up, and His skirts filled the temple (Isaiah 6:1).

By “the throne upon which the Lord was sitting” is signified heaven, and specifically the spiritual heaven (n. 5313, 8625); by “skirts” here are signified Divine truths in the ultimates or extremes, such as are the truths of the Word in the sense of the letter; which are said to “fill the temple” when they fill the church. The like is signified by “the skirts filling the temple” as by “the smoke and cloud filling the tabernacle,” and also the temple, as repeatedly mentioned in the Word. (That by “smoke” is there signified Divine truth in ultimates, such as is the sense of the letter of the Word, see n. 8916, 8918; as also by a “cloud,” n. 4060, 4391, 5922, 6343)

[3] That a woman laboring with an issue of blood was made whole when she touched the skirt of the Lord’s garment (Matthew 9:20, 22), and in general that as many as touched the skirt of His garment were made whole (Matthew 14:36; Mark 6:56), signified that health went forth from the Divine extremes or ultimates; for that there are strength and power in the ultimates of good and truth which are from the Divine may be seen above (n. 9836); and also that answers are given there (n. 9905).

In Matthew:

Jesus said of the Scribes and Pharisees that they do all their works to be seen of men, that they make broad their phylacteries, and enlarge the skirts of their robes (Matthew 23:5).

It is here very evident that “the skirts of the robe” denote the external things which stand forth to view, and that “enlarging” them denotes to do works outwardly, so that they may appear, or be seen.

[4] In Jeremiah:

Jerusalem hath sinned a sin, her uncleanness was in her skirts (Lam. 1:8-9).

“Uncleanness in the skirts” denotes in the deeds and words, thus in the extremes; for the extremes or outermost things derive their essence from the interior ones; and therefore when the interiors are unclean, the extremes also are unclean, although the uncleannesses may not appear before men; for the reason that men look at the outward form, and therefore do not see the interiors. Nevertheless these uncleannesses that are in the interiors appear before the angels, and in the other life are also uncovered with everyone, because external things are there taken away; consequently it becomes manifest what has been the quality of the works in their essence.

[5] In Nahum:

I will uncover thy skirts upon thy faces, and I will show the nations thy nakedness (Nah. 3:5).

“To uncover the skirts upon the faces” denotes to remove external things so that internal ones may appear; for in various ways the external things of the natural man hide the internal things, which are hypocrisies, deceits, lies, hatreds, revenges, adulteries, and other like things; and therefore when the external things are taken away, the internal ones appear in their uncleanness and filthiness.

[6] In Jeremiah:

If thou say in thine heart, Wherefore have these things covered me up? For the multitude of thine iniquity have thy skirts been unveiled, thy heels have suffered violence. I will lay bare thy skirts upon thy faces, that thy disgraces may be seen, even thine adulteries (Jeremiah 13:22, 26-27);

speaking of the abominations of Jerusalem; “to unveil the skirts, and lay them bare” denotes to take away the external things which cover, so that the interiors may be seen; for a man learns to counterfeit what is good, honorable, and sincere, for the sake of reputation, honor, and gain, when yet he has evils and falsities of various kinds hidden within. As by “skirts” are signified external things, therefore mention is also made of “heels,” because “the heels” denote the lowest things of the natural (n. 259, 4938, 4940-4951). From all this it can now be seen that by “the skirts of the robe” are signified goods and truths in the ultimates or extremes, which are in the natural world.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.