Bible

 

2 Mosebok 25

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.

3 Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber

4 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår

5 og rødfarvede værskinn og takasskinn* og akasietre, / {* takas, rimeligvis en slags delfin.}

6 olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,

7 onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

8 Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.

9 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.

10 De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.

11 Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.

12 Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.

13 Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.

14 Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.

15 Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.

16 Og i arken skal du legge vidnesbyrdet* som jeg vil gi dig. / {* se 2MO 16, 34.}

17 Så skal du gjøre en nådestol* av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. / {* lokket på arken, som Herren tronet over, og som på den store forsoningsfest blev oversprengt med sonofferets blod.}

18 Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.

19 Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.

20 Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal Kjerubene vende sitt ansikt.

21 Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.

22 Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.

23 Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.

24 Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

25 Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.

26 Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.

27 Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.

28 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.

29 Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.

30 Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.

31 Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.

32 Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.

33 Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.

34 På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,

35 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.

36 Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.

37 Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.

38 Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.

39 En talent* rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper. / {* omkr. 50 kilogram.}

40 Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 308

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

308. As the signification of the “east” and of the “garden of Eden” were given above, it is needless to dwell longer on them; but that “cherubim” denote the providence of the Lord lest man should insanely enter into the mysteries of faith from his Own, and from what is of the senses and of memory-knowledge [sensuali et scientifico], and should thus profane them, and destroy himself, is evident from all the passages in the Word where mention is made of “cherubim.” As the Jews were of such a quality that if they had possessed any clear knowledge concerning the Lord’s coming, concerning the representatives or types of the church as being significative of Him, concerning the life after death, concerning the interior man and the internal sense of the Word, they would have profaned it, and would have perished eternally; therefore this was represented by the “cherubim” on the mercy-seat over the ark, upon the curtains of the tabernacle, upon the veil, and also in the temple; and it was signified that the Lord had them in keeping (Exodus 25:18-21; 26:1, 31; 1 Kings 6:23-29, 32). For the ark, in which was the testimony, signified the same as the tree of lives in this passage, namely, the Lord and the celestial things which belong solely to Him. Hence also the Lord is so often called the “God of Israel sitting on the cherubim” and hence He spake with Moses and Aaron “between the cherubim” (Exodus 25:22; Numbers 7:89).

This is plainly described in Ezekiel, where it is said:

The glory of the God of Israel was uplifted from upon the cherub whereon He was, to the threshold of the house. And He called to the man clothed with linen, and said unto him, Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men who groan and sigh for all the abominations done in the midst thereof. And to the others He said, Go ye after him through the city, and smite; let not your eye spare, neither have ye pity; slay to blotting out the old man, and the young man, and the virgin, the infant, and the women; defile the house, and fill the courts with the slain (Ezekiel 9:3-7).

And again:

He said to the man clothed in linen, Go in between the wheel to beneath the cherub, and fill thy palms with coals of fire from between the cherubim, and scatter them over the city; the cherub put forth his hand from between the cherubim unto the fire which was between the cherubim, and took thereof, and put it into the palms of him that was clothed in linen, who took it and went out (Ezekiel 10:2, 7).

From these passages it is evident that the providence of the Lord in preventing men from entering into the mysteries of faith is signified by the “cherubim;” and that therefore they were left to their insane cupidities, here also signified by the “fire that was to be scattered over the city” and that “none should be spared.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.