Bible

 

5 Mosebok 4

Studie

   

1 hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!

2 I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder.

3 I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte,

4 men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.

5 Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie.

6 Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.

7 For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham?

8 Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?

9 Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn,

10 det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.

11 Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde.

12 Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden.

13 Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.

14 Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.

15 Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden -

16 at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne

17 eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen,

18 eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,

19 og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.

20 Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.

21 Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv.

22 For jeg må her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie.

23 Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig!

24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

25 Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede,

26 så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.

27 Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til.

28 Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.

29 Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.

30 Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst.

31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.

32 For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,

33 om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,

34 eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.

35 Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.

36 Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.

37 Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten

38 for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.

39 Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.

40 Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.

41 På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden,

42 forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet;

43 det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og amot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

44 Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn;

45 dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten,

46 på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; / {* østenfor. 5MO 1, 4.}

47 da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden,

48 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon,

49 og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 1146

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

1146. And every vessel of ivory, and every vessel of precious wood, signifies rational truths and goods that have been profaned. This is evident from the signification of "vessel," as being the knowing faculty (of which presently); also from the signification of "ivory," as being rational truth (of which also presently); also from the signification of "precious wood," as being good of great excellence, thus rational good, for this is such good because it is the best good of the natural man. That "wood" signifies good may be seen above (n.1145). A "vessel" means the knowing faculty, because all truth in the natural man is called knowledge; and this is signified by a "vessel" because the knowledge of the natural man is the containant of rational and spiritual truths, for when these are thought and perceived they are laid up in the memory and are called knowledges. This is why in the Word "vessels" signify cognitions [cognitiones] and so far as these belong to the natural man, and are laid up in the memory of that man, they are knowledges [scientifica].

[2] "Ivory" signifies rational truth, because the camel 1 signifies the natural in general; since, therefore, "ivory" is from his teeth and by it he has power, also since it is white and also has a power of resistance, it signifies rational truth, which is the most excellent truth of the natural man. This truth is signified by "ivory," as well as by "ebony."

In Ezekiel:

Of the oaks of Bashan have they made thine oars; they have made thy benches of ivory. Many isles were the traffic of thine hand, they brought thee for a gift horns of ivory and ebony (Ezekiel 27:6,15).

This is said of Tyre, which signifies the knowledges of truth, by which man has intelligence. These knowledges are here described by a ship, the oars of which were of oak and the bench of ivory, "oars" signifying the things of the understanding that are of use in speaking and that belong to the sensual man, and "bench" signifying that part of the understanding by which one is led, which is the rational. This is here signified also by the "ebony" which the isles bring, "isles" signifying those in the church who are natural and yet rational.

[3] In Amos:

That lie upon beds of ivory, and stretch themselves upon their couches (Amos 6:4).

Reasonings from falsities are thus described, "beds of ivory" being doctrines seemingly from rational truths, and "to stretch themselves upon their couches" being to reason in favor of these from falsities. In the same:

I will smite the winter house with the summer house, that the houses of ivory may perish, and the great houses may have an end (Amos 3:15).

"Houses" signify the things of the human mind, here the things of the natural mind separate from the spiritual mind; "winter house and summer house" signify things of the natural man that are called sensual, and "house of ivory" and "great house" signify the things of the natural man that are called rational, "house of ivory" here meaning those that have relation to truth, and "great house" those that have relation to good. As "house" signifies man as to those things that are of his mind, they formerly built houses of ivory, as we read of Ahab (1 Kings 22:39), which signified man as to the rational. This makes clear what is signified by these words in David:

Out of the ivory palaces have they made thee glad (Psalms 45:8).

This is said of the Lord. "Ivory palaces" mean truths from the rational man, thus rational truths. But "vessel of ivory" and "vessel of precious wood" signify rational truths and goods profaned, because they were predicated of Babylon, which signifies profanation of all things of truth and good.

(Continuation respecting the Athanasian Faith)

[4] That man is merely a recipient of good and truth from the Lord and of evil and falsity from hell, must be illustrated by comparisons confirmed by the laws of order and influx, and finally established by experience. It is illustrated by the following comparisons. The sensories of the body are recipient and percipient only seemingly from themselves; the sensory of sight, which is the eye, sees objects out of itself as if it were close by them, when, in fact, the rays of light convey with wings of ether their forms and colors into the eye, and these forms when perceived in the eye are observed by an internal sight that is called the understanding, and are distinguished and recognized according to their quality. It is the same with the sensory of hearing. This perceives sounds, whether words or musical tones, from the place from which they come as if it were there; when in fact, the sounds flow in from without and are perceived by the understanding within the ear. It is the same with the sensory of smell; this, too, perceives from within what flows in from without, sometimes from a great distance. Also the sensory of taste is excited by the foods that come in contact with the tongue from without. The sensory of touch does not feel unless it is touched. These five bodily sensories by virtue of an influx from within are sensible of what flows in from without; the influx from within is from the spiritual world, and the influx from without is from the natural world.

[5] With all this the laws inscribed on the nature of all things are in harmony, which laws are:

1. That nothing exists or subsists from itself, or is acted upon or moved by itself, but only by something else. From this it follows that everything exists and subsists and is acted upon and moved by the First that is not from another, but is in itself the living force, which is life.

2. That nothing can be acted upon or moved unless it is intermediate between two forces, one of which acts and the other reacts, that is, unless one acts on the one side and the other on the other, and unless one acts from within and the other from without.

3. And since these two forces when at rest produce an equilibrium, it follows that nothing can be put in action or moved unless it is in equilibrium, and when put in action it is out of the equilibrium; also that everything put in action or moved seeks to return to an equilibrium.

4. That all activities are changes of state and variations of form, and that the latter are from the former. By state in man his love is meant, and by changes of state the affections of love; by form in man his intelligence is meant, and by variations of form his thoughts; and thoughts are from affections.

Poznámky pod čarou:

1. Swedenborg wrote "camel" instead of elephant. In Apocalypse Revealed 774 he has elephant.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.