Bible

 

5 Mosebok 24

Studie

   

1 Dersom en mann tar sig en hustru og ekter henne, og hun ikke tekkes ham lenger, fordi han har funnet noget hos henne som byr ham imot, og han da skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus,

2 og hun, efter å ha flyttet fra ham, går bort og ekter en annen mann,

3 og denne annen mann får uvilje mot henne og skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom den annen mann som har tatt henne til hustru, dør,

4 da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra sig, ta henne til hustru igjen, efterat hun er blitt uren; for det er en vederstyggelighet for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det land Herren din Gud gir dig til arv.

5 Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet.

6 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernsten i pant; for da tar han livet i pant.

7 Kommer du over en mann som stjeler nogen av sine brødre blandt Israels barn og gjør ham til træl eller selger ham, da skal denne tyv ; således skal du rydde det onde bort av din midte.

8 Ta dig i akt for spedalskhetssyken, så du nøie varetar og gjør alt det de levittiske prester lærer eder! Således som jeg har befalt dem, skal I gi akt på å gjøre.

9 Kom i hu hvad Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da I drog ut av Egypten!

10 Når du låner din næste noget, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pant han skal gi.

11 Du skal bli stående utenfor, og den mann du låner til, skal komme ut til dig med pantet.

12 Og dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge dig til å sove med hans pant;

13 du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, forat han kan legge sig i sin kappe og velsigne dig; og det skal tjene dig til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn.

14 Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer;

15 på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder efter sin lønn; ellers kunde han rope over dig til Herren, og du få synd på dig.

16 Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd.

17 Du skal ikke bøie retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.

18 Du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og at Herren din Gud fridde dig ut derfra; derfor byder jeg dig å gjøre således.

19 Når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore.

20 Når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

21 Når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

22 Du skal komme i hu at du var træl i Egyptens land; derfor byder jeg dig å gjøre således.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christian Religion # 521

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

521. Hereditary evil, my friend, comes from no other source but one's parents. And it is not real evil that one actually commits, but a tendency to it. That is something anyone would acknowledge, provided he applied his powers of reasoning to his experiences. Everyone knows that sons have by birth a general likeness to their parents, in their faces, their behaviour and their characters; and grandchildren and great-grandchildren too show the same resemblance to their grandfathers and great-grandfathers. Many people can tell families apart by this, and even races; Africans can be distinguished from Europeans, Neapolitans from Germans, Englishmen from Frenchmen, and so on. Anyone can recognise a Jew by his face, his eyes, his speech and gestures. And if you were able to perceive the life-sphere radiating from anyone's inherent nature, you could likewise be convinced of the similarity of their temperaments and minds.

[2] It follows from this that what a person has by birth is not real evils, but only a tendency to evils, being more or less prone to particular evils. No one, therefore, after death is judged on his hereditary evil, but the actual evils he has himself committed. This is obvious too from the following rule of the Lord:

The father shall not die on account of the son, and the son shall not die on account of the father; each shall die as the result of his own sin, Deuteronomy 24:16.

This was proved to me in the spiritual world from the case of those who die as children; they merely have a tendency towards evils, that is to say, they want to, but do not do them. For they are brought up under the Lord's guidance and are saved.

[3] This tendency and proneness to evils just mentioned, which is transmitted from parents to their children and descendants, can only be broken down by a person being born anew by the Lord's help, a process called regeneration. Without this not only does the tendency remain unbroken, but it is reinforced by a succession of parents, becoming more prone to evils, and eventually to every kind of evil. That is why the Jews are still copies of their ancestor Judah, who married a Canaanite wife, and fathered three lines of descent by adultery with Tamar, his daughter-in-law. This heredity has become so amplified in the course of time that the Jews are unable to embrace the Christian religion and believe it in their hearts. I say they are unable, because the inner will in their minds resists, and it is this will which creates the impossibility.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.