Bible

 

Daniel 12

Studie

   

1 På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken.

2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.

3 Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.

4 Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.

5 Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd.

6 Og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?

7 Og jeg hørte hvad den mann sa som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann; han løftet sin høire hånd og sin venstre hånd op mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: En tid og tider og en halv tid*, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes. / {* DNL 7, 25.}

8 Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting?

9 sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.

10 Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.

11 Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.

12 Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager.

13 Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Doctrine of the Sacred Scripture # 61

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 118  
  

61. I have been granted to see many people after death who believed they would shine like stars in the sky, because, as they said, they had held the Word holy, read it often, took much from it, used it to affirm the dogmas of their faith, and because of that were celebrated in the world as learned. They believed that on that account they would be Michaels and Raphaels.

[2] But many of them were examined to discover what love prompted them to study the Word, and some were found to have done so out of a love of self, in order to appear great in the world and be worshiped as leaders of the church, and some out of a love of the world, in order to gain riches. When they were examined to discover what they knew from the Word, they were found to know nothing of any genuine truth from it, but only the kind of truth that we call truth falsified, which in itself is false. Moreover, they were told that this was the case with them because they had themselves and the world as their goals — in other words, what they loved — and not the Lord or heaven. And when self and the world are the goals, then when people read the Word, their minds remain fixed on themselves and the world, and as a consequence they think continually in terms of their own self-interest, which is in darkness as regards anything having to do with heaven. A person in this state cannot be withdrawn by the Lord from his self-interest and so be raised into the light of heaven, and so neither can he receive any influx from the Lord through heaven.

[3] I have also seen people like this admitted into heaven; but when they were found there to be without truths, they were cast down. Yet even so the conceit remained in them that they were deserving of heaven.

A different experience befell people who had studied the Word out of an affection to know the truth because it was true, and because it fostered useful life endeavors, not only their own, but also the neighbor’s. I have seen them raised into heaven and so into the light that surrounds Divine truth there, and they were raised at the same time into angelic wisdom, and into its felicity, which is eternal life.

  
/ 118  
  

Thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.