Bible

 

Daniel 11

Studie

   

1 jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

2 Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger* i Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike. / {* Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.} / {** Xerxes.}

3 Så skal det opstå en veldig konge*, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. / {* Aleksander den store.}

4 Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.

5 Og Sydens konge* skal bli mektig, og en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike. / {* Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.} / {** Syrias konge, Seleukus Nikator.}

6 Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid. / {* den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.} / {** Ptolemeus.} / {*** Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.}

7 Men et av skuddene fra hennes røtter* skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt. / {* Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.} / {** Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.}

8 Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.

9 Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen*. / {* Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.}

10 Og hans sønner* skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning**. / {* Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning afia.}

11 Da skal Sydens konge* bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans* hånd. / {* Ptolemeus Filopator.}

12 Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.

13 Og Nordens konge* skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd. / {* Antiokus den store. DNL 11, 10.}

14 Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.}

15 Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning*, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans** utvalgte mannskap har kraft til å holde stand. / {* Sidon.} / {** Egyptens konges.}

16 Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land* og føre ødeleggelse med sig. / {* DNL 8, 9.}

17 Og han* skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt**, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter***, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham. / {* Antiokus den store.} / {** imot Egyptens konge.} / {*** Kleopatra, datter av Antiokus.}

18 Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører* skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv. / {* Lucius Scipio.}

19 Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.

20 Og på hans plass skal det opstå en* som skal la en skattekrever** dra gjennem rikets pryd***; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig****. / {* Seleukus Filopator, konge i Syria.} / {** Heliodorus.} / {*** Judea.} / {**** Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.}

21 Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske*, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik. / {* Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.}

22 Og de oversvømmende hærer* skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten**; / {* d.e. den egyptiske hær.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.}

23 for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.

24 Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.

25 Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.

26 De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.

27 Begge konger* har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. / {* Ptolemeus Filometor og Antiokus.}

28 Han* skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land. / {* Antiokus.}

29 Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;

30 for skib fra Kittim* skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. / {* d.e. romerske. DNL 11, 28.}

31 Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. / {* d.e. templet.}

32 Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.

33 Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.

34 Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.

35 Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

36 Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.

37 På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst* eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle. / {* en især av kvinner dyrket avgud.}

38 Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

39 og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

40 Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

41 Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

42 Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.

43 Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

44 Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

45 Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Revealed # 20

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 962  
  

20. And makes us kings and priests. (1:6) This symbolically means, who grants those who are born from Him, that is, who are reborn or regenerated, to be governed by wisdom from Divine truths, and by love from Divine goods.

People know that in the Word the Lord is called a king and also a priest. He is called a king owing to His Divine wisdom, and a priest owing to His Divine love. People who are governed by wisdom from the Lord are consequently called children of the king, and also kings, while people who are governed by love from Him are called ministers and priests. For the wisdom and the love in them do not originate from them, and so are not theirs but the Lord's. It is these people who are therefore meant in the Word by kings and priests. Not that they are kings and priests, but that they have the Lord in them, and He causes them to be termed such.

Such people are called also children born of Him, children of the kingdom, children of the Father, and heirs - children born of Him in John 1:12-13ff.), children of the kingdom in Matthew 8:12; 13:38, children of their Father in heaven in Matthew 5:45, and heirs in Psalms 127:3, 1 Samuel 2:8, Matthew 25:34. And being heirs, children of the kingdom, and children born of the Lord as their Father, they are therefore called kings and priests. Moreover, in Revelation 3:21 it is also said that they will sit with the Lord on His throne.

[2] The whole of heaven has been divided into two kingdoms - the spiritual kingdom and the celestial kingdom. The spiritual kingdom is what is called the Lord's kingship, and because all who are in it are governed by wisdom founded on truths, therefore it is they who are meant by the kings that the Lord will make those people who are governed by wisdom from Him. The celestial kingdom, on the other hand, is what is called the Lord's priesthood, and because all who are in it are governed by love arising from goodness, therefore it is they who are meant by the priests that the Lord will make those people who are governed by love from Him. The Lord's church on earth is likewise divided into two kingdoms. Regarding these two kingdoms, see nos. 24, 226 in the book Heaven and Hell, published in London, 1758.

[3] Someone who does not know the spiritual meaning of kings and priests may be deluded in regard to many things said in the prophets and in the book of Revelation about them. For example, in regard to these statements in the prophets:

The sons of foreigners shall build up your walls, and their kings shall minister to you... You shall suck the milk of gentiles, even the breasts of kings you shall suck, that you may know that I, Jehovah, am your Savior and your Redeemer... (Isaiah 60:10, 16)

Kings shall be your foster fathers, and their princesses your wet nurses. (Isaiah 49:23)

Also elsewhere, as in Genesis 49:20; Psalms 2:10; Isaiah 14:9; 24:21; 52:15; Jeremiah 2:26; 4:9; 49:3; Lamentations 2:6, 9; Ezekiel 7:26-27; Hosea 3:4; Zephaniah 1:8. Kings there do not mean kings, but people who are governed by Divine truths from the Lord, and abstractly, Divine truths themselves, from which comes wisdom.

"The king of the south" and "the king of the north" who waged war with each other in Daniel 11 do not mean kings either, but the king of the south means people who are governed by truths, and the king of the north people who are caught up in falsities.

[4] Likewise in the book of Revelation, which many times mentions kings, as in the following passages:

The sixth angel poured out his bowl on the great river Euphrates, and its water was dried up, so that the way of the kings from the rising of the sun might be prepared. (Revelation 16:12)

(With) the great harlot who sits on many waters... the kings of the earth committed whoredom... (Revelation 17:1-2)

...of the wine of the wrath of (Babylon's) whoredom all the nations have drunk, and the kings of the earth have committed whoredom with her... (Revelation 18:3)

And I saw the beast, and the kings of the earth, and their armies, gathered together to make war with Him who sat on the (white) horse... (Revelation 19:19)

And the nations that are saved shall walk in His light, and the kings of the earth shall bring their glory and honor into (the New Jerusalem). (Revelation 21:24)

Elsewhere also, as in Revelation 16:14; 17:9-14; 18:9-10. The kings there means people who are governed by truths, and in an opposite sense, people caught up in falsities, and abstractly, truths or falsities themselves. The whoredom of Babylon with the kings of the earth means the falsification of the truth of the church. Obviously Babylon, or the woman who sat on the scarlet beast, did not commit whoredom with kings, but rather falsified truths of the Word.

[5] It is apparent from this that the Lord's going to make people who are wise from Him kings does not mean that they will be kings, but that they will be wise. The reality of this is also something that enlightened reason sees.

Likewise in the following:

You have made us kings and priests to our God, that we may reign on the earth. (Revelation 5:10)

That by king the Lord meant truth is apparent from His words to Pilate:

Pilate... said to Him, "Are You a king then?"

Jesus answered, "As you have said, because I am a king. For this I was born, and for this I have come into the world, to bear witness to the truth. Everyone who is of the truth hears My voice."

Pilate said to Him, "What is truth?" (John 18:27, 38)

To bear witness to the truth is to be Himself the embodiment of truth. And because He called Himself a king by virtue of it, Pilate said, "What is truth?" - which is to say, "Is truth a king?

As for priests, we will see in later explanations that they symbolize people who are governed by the goodness of love, and abstractly, goods of love themselves.

  
/ 962  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.