Bible

 

Daniel 11

Studie

   

1 jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

2 Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger* i Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike. / {* Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.} / {** Xerxes.}

3 Så skal det opstå en veldig konge*, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. / {* Aleksander den store.}

4 Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.

5 Og Sydens konge* skal bli mektig, og en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike. / {* Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.} / {** Syrias konge, Seleukus Nikator.}

6 Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid. / {* den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.} / {** Ptolemeus.} / {*** Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.}

7 Men et av skuddene fra hennes røtter* skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt. / {* Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.} / {** Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.}

8 Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.

9 Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen*. / {* Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.}

10 Og hans sønner* skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning**. / {* Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning afia.}

11 Da skal Sydens konge* bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans* hånd. / {* Ptolemeus Filopator.}

12 Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.

13 Og Nordens konge* skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd. / {* Antiokus den store. DNL 11, 10.}

14 Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.}

15 Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning*, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans** utvalgte mannskap har kraft til å holde stand. / {* Sidon.} / {** Egyptens konges.}

16 Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land* og føre ødeleggelse med sig. / {* DNL 8, 9.}

17 Og han* skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt**, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter***, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham. / {* Antiokus den store.} / {** imot Egyptens konge.} / {*** Kleopatra, datter av Antiokus.}

18 Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører* skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv. / {* Lucius Scipio.}

19 Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.

20 Og på hans plass skal det opstå en* som skal la en skattekrever** dra gjennem rikets pryd***; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig****. / {* Seleukus Filopator, konge i Syria.} / {** Heliodorus.} / {*** Judea.} / {**** Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.}

21 Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske*, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik. / {* Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.}

22 Og de oversvømmende hærer* skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten**; / {* d.e. den egyptiske hær.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.}

23 for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.

24 Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.

25 Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.

26 De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.

27 Begge konger* har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. / {* Ptolemeus Filometor og Antiokus.}

28 Han* skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land. / {* Antiokus.}

29 Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;

30 for skib fra Kittim* skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. / {* d.e. romerske. DNL 11, 28.}

31 Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. / {* d.e. templet.}

32 Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.

33 Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.

34 Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.

35 Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

36 Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.

37 På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst* eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle. / {* en især av kvinner dyrket avgud.}

38 Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

39 og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

40 Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

41 Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

42 Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.

43 Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

44 Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

45 Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 79

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

79. And He laid His right hand upon me, signifies life from Him. This is evident from the signification of "right hand," as being, in reference to the Lord, life from Him (See above, n. 72). It signifies life from Him, because it immediately follows the words, "I fell at His feet as dead;" and moreover, "to touch with the hand" signifies to communicate and transfer to another what pertains to oneself, and also to receive from another. To communicate and transfer to another what pertains to oneself, in reference to the Lord, as here, is to communicate and transfer life such as those have who are in a state of illumination and who see and hear such things as are in heaven. This also took place with John, for he was in such illumination when he saw and heard the things that are described in Revelation "To touch with the hand" is to communicate and transfer to another, because the whole power of man is transferred from the body into the hands; consequently what the mind wills that the body should do, that the arms and hands do (from this it is that by "arms" and "hands" in the Word is signified power, see Arcana Coelestia 878, 3091, 4931-4937, 6947, 7673, 10019).

But this power is natural power, and communication thereby is an exertion of the bodily forces; but spiritual power is to will the good of another, and to will to convey to another as far as possible what is with oneself. This power is what "hand" in the spiritual sense signifies, and its communication and transference are signified by "touching with the hand."

From this it can be seen what is signified by this, that the Lord, who is here called the "Son of man," laid His right hand upon John, when John lay as dead, namely, that He communicated and transferred to him life from Himself (See above). "To touch," and "to touch with the hand," has a similar signification in many passages in the Word, as in the following. In Daniel:

The Lord, who there appeared to him as a man clothed in linen, whose appearance was as the appearance of lightning, and His eyes as torches of fire, and His feet as the brightness of polished brass, touched him; and restored him to his standing; and lifted him upon his knees; and touched his lips, and opened his mouth; and still again touched him, and strengthened him (Daniel 10:4-21).

In Jeremiah:

Jehovah put forth His hand, and touched my mouth, and said, I put My words into thy mouth (Jeremiah 1:9).

And in Matthew:

Jesus stretching forth His hand to the leper, touched him, saying, I will; be thou made clean. And straightway his leprosy was cleansed (Matthew 8:3).

In the same:

Jesus saw Peter's wife's mother sick of a fever, and he touched her hand, and the fever left her (Matthew 8:14-15).

In the same:

Jesus touched the eyes of the two blind men, and their eyes were opened (Matthew 9:29-30).

In the same:

When Peter was yet speaking, behold a bright cloud overshadowed the disciples, and behold, a voice out of the cloud, saying, This is My beloved Son, in whom I am well pleased; hear ye Him. And when the disciples heard these things they fell on their face, and were sore afraid. Then came Jesus and touched them, and said, Arise, be not afraid (Matthew 17:5-8).

In Luke:

Jesus came and touched the bier of the dead, and said, Young man, I say unto thee, Arise. Then he that was dead sat up, and began to speak (Luke 7:14-15).

In the same:

Jesus touched the ear of the deaf one, 1 and healed him (Luke 22:51).

In Mark:

And they brought [to Jesus] little children, that He should touch them; and He took them in His arms, put His hands upon them, and blessed them (Mark 10:13, 16).

In the same:

They brought unto Jesus those that were ill, that they might touch if it were but the border of His garment; and as many as touched were made whole (Mark 6:56; Matthew 14:35, 36).

In Luke:

A woman suffering from an issue of blood touched the border of His garment; and immediately the issue of her blood stanched. Jesus said, Who is it that touched Me? Some one did touch Me; I knew that power went forth from Me (Luke 8:43-46).

Because "touching" and "laying on of hands" signify communicating and transferring to another what pertains to oneself, therefore it has been customary in the churches from ancient times to lay hands upon the head of those who are inaugurated and blessed:

This Moses also was commanded to do to Joshua (Numbers 27:18-23; Deuteronomy 34:9).

As all things among the sons of Israel were representative and significative of spiritual things, so also was touch; wherefore those who touched what was holy were sanctified, and those who touched what was unclean were polluted; for "touch" signified communication and transference to another, and reception from another, as can be seen from the following passages in Moses:

Whosoever shall touch the tent of meeting; the ark of the Testimony; the table, and all the vessels thereof; the lampstand and the vessels thereof; the altar of incense; the altar of burnt-offering, and all the vessels thereof, and the laver and the base thereof, shall be holy (Exodus 30:26-29).

Whatsoever toucheth the altar shall be holy (Exodus 29:37).

Everything that toucheth the remainder of the meal-offering, and the remainder of the flesh from the sacrifice, shall be holy (Leviticus 6:18, 27).

Whosoever toucheth the dead, and purifieth not himself, defileth the tabernacle of Jehovah; and that soul shall be cut off from Israel. And whosoever in the open field toucheth one that is slain with a sword, or the bone of a man, or a grave, shall be unclean seven days. He that toucheth the waters of separation shall be unclean until even. And whatsoever the unclean person toucheth shall become unclean, and the soul that toucheth it shall be unclean until even (Numbers 19:11, 13, 16, 21-22).

He that toucheth unclean beasts and unclean reptiles shall be unclean. Everything upon which they shall fall shall be unclean, whether it be a vessel of wood, raiment, water, an earthen vessel, food, drink, an oven, (but not a fountain, pit, or receptacle of water) shall be unclean (Leviticus 11:31-36, besides other places, as Leviticus 5:2, 3; 7:21; 11:37, 38; 15 to the end; Leviticus 17:4; 22:4; Numbers 16:26; Isaiah 52:11; Lamentations 4:14, 15; Hosea 4:2, 3; Haggai 2:12, 13, 14).

Poznámky pod čarou:

1. In the Greek we have "servant"; but Arcana Coelestia 10130 also has "deaf one."

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.