圣经文本

 

3 Mosebok第8章

学习

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,

3 og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!

4 Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt.

5 Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.

6 Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.

7 Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.

8 Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.

9 Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses.

10 Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.

11 Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.

12 Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.

13 Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses.

14 Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode.

15 Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det.

16 Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret.

17 Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses.

18 Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

19 Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret.

20 Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet.

21 Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

22 Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

23 Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot.

24 Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret.

25 Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår;

26 og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår.

27 Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn.

28 Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren.

29 Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses.

30 Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.

31 Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.

32 Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild.

33 Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare.

34 Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder.

35 I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal ; for således er mig befalt.

36 Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#4495

学习本章节

  
/10837  
  

4495. 'It happened on the third day' means that which is continuous even to the end. This is clear from the meaning of 'the third day' as that which is complete from beginning to end, dealt with in 2788, and so also as that which is continuous. People who suppose that the historical events described in the Word are no more than the facts of earthly history and are holy only because they appear in a sacred book are scarcely able to believe that 'the third day' has that meaning. But, as shown in preceding explanations, it is not only the actual historical narratives that include spiritual and celestial things which are not plainly visible in the letter, but also every word and every number too. The truth of this will in the Lord's Divine mercy be seen far more clearly in the prophetical sections which in the sense of the letter do not hold the mind to the sequence of events in the way that the historical sections do. But anyone who looks carefully into the interior contents of the Word comes to see that the number three, like the number seven, and also the number twelve, holds some arcanum. And if these numbers hold such it follows that every other number in the Word holds the same, for the Word is holy in every part.

[2] Sometimes, when I have been talking to angels, I have seen in front of me what looked like numbers written, as if on a sheet of paper, in broad daylight, and I have realized that the spiritual entities about which the angels spoke pass into numbers like these. From this experience I have also been given to know that each number in the Word contains some arcanum. This may be seen plainly from the following in John,

He measured the wall of the holy Jerusalem, a hundred and forty-four cubits, which is the measure of a man, that is, of an angel. Revelation 21:17.

And elsewhere,

Let him who has intelligence reckon the number of the beast, for it is the number of a man, that is, its number is six hundred and sixty-six. Revelation 13:18.

It is evident that the first of these numbers, namely a hundred and forty-four, is the product of twelve times twelve, and that the number six hundred and sixty-six is a product of that involving three or six; but what degree of holiness is implied by them may be seen from the holiness associated with the number twelve, concerning which number see 577, 2089, 2129 (end), 2130 (end), 3272, 3858, 3913; and concerning the holiness associated with the number three, 720, 901, 1825, 2788, 4010.

[3] Because the number three meant that which is complete even to the end, and so an entire period, whether long or short, it was therefore adopted in the representative Church and used whenever such a meaning needed to be conveyed. It is also used in the same way in the Word, in which every detail carries a spiritual meaning, as may be seen from the following places:

They were to go a three days' journey and to offer sacrifice. Exodus 3:18; 5:3.

They were to be ready on the third day, for on the third day Jehovah would come down onto Mount Sinai. Exodus 19:11, 15-16, 18.

Nothing from the flesh of a sacrifice was to be left until the third day. Leviticus 7:16-18; 19:6-7.

The water of separation was to be sprinkled over the unclean person on the third day and on the seventh day. Numbers 19:11-end.

Those who touched one killed in war were to be cleansed on the third day and on the seventh day. Numbers 31:19-25.

[4] Joshua commanded the people that within three days they would be crossing the Jordan. Joshua 1:11; 3:2.

Jehovah called Samuel three times, and three times Samuel ran to Eli and the third time Eli understood that Jehovah was calling Samuel. 1 Samuel 3:1-8.

Jonathan told David to hide in the field until the third evening. And Jonathan sent to him on the third day from then, and revealed his father's intention. Jonathan at that point fired three arrows to the side of the stone. And after that David bowed down to the ground three times before Jonathan. 1 Samuel 20:5, 12, 19-20, 35-36, 41.

Three things were set before David, of which he was to choose one - either the coming of famine for seven years, or his fleeing before his enemies for three months, or the existence of pestilence in the land for three days. 2 Samuel 24:11-13.

[5] Rehoboam told the assembly of Israel which asked for relief from his father's yoke that they should go away for three days and then return And they came to Rehoboam on the third day, as the king said, Return to me on the third day. 1 Kings 12:5, 12.

Elijah stretched himself over the widow's son three times. 1 Kings 17:21.

Elijah told them to pour water over the burnt offering and the wood a third time and they did so a third time. 1 Kings 18:34.

Jonah was in the stomach of the monster for three days and three nights Jonah 1:17; Matthew 12:40.

The Lord talked of someone who planted a vineyard and sent servants three times, and after that his son. Mark 12:2, 4-6, Luke 20:12-13.

Of Peter, He said that he was to deny Him three times. Matthew 26:34, John 13:38.

He said to Peter three times, Do you love Me? John 21:15-17.

[6] From these and many other places in the Word it becomes clear that the number three holds an arcanum within it, and that for this reason this number was adopted within the ancient Churches as a meaningful sign. It is evident that it means the entire period of a Church and of things within a Church, whether long or short, and therefore that which is complete and also that which is continuous even to the end, as is plain in Hosea,

Jehovah will revive us after two days, on the third day He will raise us up, and we shall live before Him. Hosea 6:2.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.