圣经文本

 

3 Mosebok第5章

学习

   

1 Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,

2 eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,

3 eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,

4 eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker -

5 når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,

6 da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd.

7 Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.

8 Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av.

9 Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer.

10 Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse.

11 Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer.

12 Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer.

13 Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker*, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet**. / {* 3MO 5, 1-4.} / {** se 3MO 2, 3. 10.}

14 Og Herren talte til Moses og sa:

15 Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel.

16 Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse.

17 Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham,

18 så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse.

19 Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren.

20 Og Herren talte til Moses og sa:

21 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,

22 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,

23 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,

24 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.

25 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.

26 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#1832

学习本章节

  
/10837  
  

1832. 'But the birds he did not cut apart' means that no such parallelism and correspondence existed in the case of spiritual things. This is clear from the meaning of 'birds' as that which is spiritual, dealt with just above in verse 9, and from the fact that he did not part the birds down the middle, which consequently means that no such parallelism and correspondence existed in their case. By spiritual things, as has often been stated already, are meant all those things that constitute faith, consequently all those things which are matters of doctrine, as these are called matters of faith even though in fact they are not so until they have been joined to charity. Between these and the Lord no parallelism and correspondence exists, for they are not such as flow in through an internal dictate and through conscience - as matters of love and charity do - but such as flow in through the reception of teaching and so through hearing, thus not from what is more internal, but from that which is more external; and in this way they form in man their vessels or recipients.

[2] The majority of these have the appearance of being truths but in fact they are not so - like those things which belong to the literal sense of the Word, being also representatives of truth, and meaningful signs of truth, and so not in themselves truths. Some are even falsities, which nevertheless are able to serve as vessels and recipients. With the Lord however only those exist which are wholly and essentially truths, and therefore no parallelism or correspondence exists involving those apparent truths. Yet they may be rendered suitable to serve celestial things - which are matters of love and charity - as vessels. These apparent truths are what constitute the cloud in the understanding part of the mind, dealt with already, into which the Lord infuses charity and so forms conscience.

[3] Take, for example, people who keep to the sense of the letter of the Word and imagine that it is the Lord who brings on temptation, that it is He who at such times tortures a person's conscience, and who imagine that because He permits evil He is the author of evil, that He thrusts the wicked down into hell, and similar ideas. These are not truths, but apparent truths. And because they are not in themselves truths there is no parallelism and correspondence. Nevertheless the Lord leaves these things in man as they are and in a remarkable fashion adapts them by means of charity so that they may serve as vessels for celestial things. The same applies as well to the worship, the teachings, the practices, even the idols, of honest gentiles. In the same way the Lord leaves these things as they are, yet adapts them by means of charity so that they too may serve as vessels. The same was true of so many of the forms of ritual in the Ancient Church, and subsequently in the Jewish Church. In themselves they were nothing more than religious observances that contained no truth in them and which were tolerated and permitted, even prescribed, because they had been held sacred by parents, and so had been implanted in and impressed upon their minds as truths since they were children.

[4] These and other such things are what are meant by the statement that the birds were not divided. For the things that are once implanted in a person's beliefs and are held sacred, provided they are not contrary to Divine order, are left by the Lord as they are; and although no parallelism or correspondence exists He nevertheless adapts them. The same things were also meant in the sacrifices of the Jewish Church by the birds not being divided, for to divide is to set one part opposite the other so that they exactly correspond. But because those things to which reference has been made are not exactly correspondent, they are in the next life blotted out in the case of those who allow themselves to be taught, and truths themselves are implanted in their affections for good. For the sake of this representation and meaning, birds in the Jewish Church were not divided, as is clear in Moses,

If his gift to Jehovah is a burnt offering of a bird, he is to bring a gift of turtle doves or of young pigeons; he will tear it with its wings, he is not to divide it. Leviticus 1:14, 17.

Likewise in sacrifices for sin, Leviticus 5:7-8.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.