圣经文本

 

1 Mosebok第3章

学习

   

1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?

2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;

3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I .

4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke ;

5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.

7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.

8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.

9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?

10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.

11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?

12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.

13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.

14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.

17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.

21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.

22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!

23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.

24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.

   

来自斯威登堡的著作

 

Divine Providence#313

学习本章节

  
/340  
  

313. As for the nature of people who are devoted to their own prudence and the nature of the people who have a prudence not their own and are therefore conscious of divine providence, this is described in the Word by Adam and his wife Eve in the garden of Eden where there were the two trees, one of life and the other of the knowledge of good and evil, and by their eating from this latter tree. You may see in 241 above that in the inner or spiritual meaning Adam and his wife Eve serve to denote and describe the earliest church of the Lord on our planet, one that was finer and more heavenly than the ones that followed it. As for the meaning of other elements of the story,

[2] the garden of Eden means the wisdom of the people of that church; the tree of life means the Lord in particular respect to divine providence; and the tree of knowledge means humanity, particularly in respect to our own prudence. The serpent means our sensory level and sense of autonomy, which is essentially our self-love and our pride in our own intelligence, and therefore the devil and Satan. Eating from the tree of knowledge means claiming what is good and true as our own, believing that they do not come from the Lord and therefore belong to the Lord, but come from us and therefore belong to us. Since what is good and what is true are elements of Divinity within us, goodness means everything that has to do with love, and truth means everything that has to do with wisdom. So if we claim these as our own, we cannot help but believe that we are like God. That is why the serpent said, "On the day you eat from it, your eyes will be opened and you will be like God, knowing good and evil" (Genesis 3:5). This is what people do who are in hell because of their self-love and consequent pride in their own intelligence.

[3] The curse imposed on the serpent means the curse of any love and intelligence we claim as our own; the curse imposed on Eve means the curse of our emotional sense of identity; and the curse imposed on Adam means the curse of our cognitive sense of identity. The thorns and thistles that the earth would sprout mean what is wholly false and evil; the expulsion from the garden means the loss of wisdom; the guarding of the way to the tree of life means the Lord's protection of the holy values of the Word and the church from any violation; the fig leaves that covered their nakedness mean moral truths that concealed the activities of their own love and pride; and the leather garments in which they were later clothed mean the appearances of truth that were all they had.

This is what these items mean on the spiritual level; but anyone who wants to do so may stay with the literal meaning. Just be aware that this is what it means in heaven.

  
/340  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.