圣经文本

 

1 Mosebok第21章

学习

   

1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.

3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.

4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.

7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.

9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,

10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.

11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.

12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.

13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk

16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.

17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.

18 eis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.

21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.

23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.

24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.

25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.

27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.

28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.

29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?

30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.

31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.}

32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.

33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#2699

学习本章节

  
/10837  
  

2699. 'For I will make him into a great nation' means the spiritual Church. This is clear from the meaning of 'a great nation' as the spiritual Church which was to receive the good of faith, dealt with above in 2669. The expression 'a great nation' is used because the spiritual kingdom is the Lord's second kingdom, also dealt with in that same paragraph. As the member of the spiritual Church is represented by Ishmael, so also is the spiritual Church itself represented by him, as well as the Lord's spiritual kingdom in heaven; for the image and likeness of the one exists in the other. The first state following desolation was described in the previous verse, which was a state of comfort and of the hope of help. Their second state following desolation is described in the present verse, which is a state of enlightenment and of renewal resulting from this enlightenment.

[2] Since these states are unknown in the world, for the reason mentioned previously that few at the present day are being regenerated, let the nature of this state be described as it is experienced by those who are being regenerated in the next life, where that state is very well known. After being comforted with the hope of help, those in the next life who have experienced vastation or desolation are raised up by the Lord into heaven, thus from a state of shade, which is a state of ignorance, into a state of light, which is a state of enlightenment and of resulting renewal, and so into joy which stirs their inmost feelings. It is indeed light into which they enter, of such a nature that it enables them to see not only with their eyes but also at the same time with their understanding. How much this light renews them may become clear from the contrary state from which they have been released. At that time some who have had a childlike disposition and whose faith has been simple appear to themselves in dazzling white garments. Some appear wearing crowns. Some are taken round to many angelic communities and are everywhere received charitably as brothers; and therefore all good that is gratifying to their new life is offered to them. Some are allowed to observe the vastness of heaven, that is, of the Lord's kingdom, and at the same time to discern the blessedness of those who are there, in addition to countless other things there which defy description. Such is the state of initial enlightenment, and of the feeling of renewal resulting from this, of all who come out of desolation.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.