圣经文本

 

1 Mosebok第2章

学习

   

1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig .

18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#3720

学习本章节

  
/10837  
  

3720. 'This is nothing other than the house of God' means the Lord's kingdom as it exists in the ultimate degree of order. This is clear from the meaning of 'the house of God'. In the Word 'the house of God' is referred to in many places, and in the external sense, that is, literally, it means a building where holy worship takes place. But in the internal sense it means the Church, in the more universal sense it means heaven, and in the most universal the Lord's kingdom. In the highest sense however it means the Lord Himself as regards the Divine Human. But in the Word sometimes the expression 'House of God' is used and sometimes 'Temple'. The two are similar in meaning, the difference being that the expression 'House of God' is used when the subject is good but 'temple' when the subject is truth. From this it is evident that 'the House of God' means the Lord's celestial Church, and in the more universal sense the heaven of celestial angels, in the most universal the Lord's celestial kingdom, and in the highest sense the Lord as regards Divine Good; whereas 'the Temple' means the Lord's spiritual Church, and in the more universal sense the heaven of spiritual angels, in the most universal the Lord's spiritual kingdom, and in the highest the Lord as regards Divine Truth, see 2048. The reason why 'the House of God' means that which is celestial and the dwelling-place of good, while 'the Temple' means that which is spiritual and the dwelling-place of truth, is that 'a house' in the Word means good, see 710, 2233, 2559, 3128, 3652, and among the most ancient people used to be built of pieces of wood for the reason that 'wood' meant good, 643, 1110, 2784, 2812, whereas 'the Temple' means truth because it was built of stones - 'stones' meaning truths, see 643, 1296, 1298.

[2] These meanings that 'pieces of wood' and 'stones' possess are clear not only from the Word where they are mentioned but also from representatives in the next life. For people who assume that merit lies in good works seem to themselves to be cutting wood, and those who assume that it lies in truths, that is to say, people who have believed that they knew more truths than anybody else and yet have lived wickedly, seem to themselves to be breaking up stones. I have often seen such people wood-cutting or stone-breaking, from which the meaning of 'wood' and of 'stone' was made clear to me - that good is meant by 'wood' and truth by 'stone'. It has in like manner been made clear to me from the fact that when I have seen a wooden house the concept of good has instantly presented itself, and when I have seen a stone house the concept of truth has done so. And I have also learned from angels about this matter. This is why, when in the Word 'the House of God' is mentioned, the concept of good presents itself to angels, the kind of good depending on the nature of the subject that is being dealt with. And when 'the Temple' is mentioned, the concept of truth presents itself, the kind of truth depending on the subject that is being dealt with. From this one may also deduce how deeply and inwardly concealed the heavenly arcana lie in the Word.

[3] The reason 'the House of God' here means the Lord's kingdom as it exists in the ultimate degree of order is that the subject is Jacob who, as often shown already, represents the Lord's Divine Natural. The natural exists in the ultimate degree of order, for the natural encompasses all interior degrees and includes them all together within itself. And since they are included all together within the natural, and so countless things are beheld as a single whole, obscurity exists there compared with other degrees. This obscurity too has been dealt with frequently.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.