圣经文本

 

Esekiel第47章

学习

   

1 Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret.

2 Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side.

3 Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene.

4 Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene.

5 Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der - det var en bekk som ikke lot sig vade.

6 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd.

7 Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider.

8 Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet*; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. / {* det Døde Hav.}

9 Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken* kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. / {* d.e. den store bekk; ESK 47, 5.}

10 Og det skal stå fiskere ved havet* fra En-Gedi til En-Egla'im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. / {* det Døde hav.}

11 Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av.

12 Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom.

13 sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder.

14 I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv.

15 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad,

16 Hamat, Berota, Sibra'im, som ligger mellem Damaskus' landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke.

17 Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus' landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden.

18 På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden.

19 På sydsiden - mot syd - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden - grensen mot syd.

20 Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden.

21 Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer.

22 I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer.

23 I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#995

学习本章节

  
/10837  
  

995. 'Will be food for you' means the accompanying delight which people were to enjoy. This becomes clear from the fact that any pleasure not only stirs a person's emotion but also sustains him, like food. Pleasure without delight is not pleasure but something lifeless. It is from the delight that a pleasure has its being and gets its name. The nature of the delight however determines that of the pleasure. In themselves things of the body and of the senses are wholly material, lifeless and dead; but from the delights that spring from interior things ranged in order they receive life. From this it is clear that the nature of the life of interior things determines the nature of the delight inherent in pleasures, for delight has life within it. No other kind of delight has life except that which contains good from the Lord, for in that case it does so from the life of good itself. Hence the wording here - 'every creeping thing that is living will be food for you', that is, will be an enjoyment. Some people are of the opinion that anyone who wishes to be happy in the next life ought never to indulge in bodily and sensory pleasures, but ought to renounce all such things. They say that such bodily and worldly pursuits are what deter and withhold men from spiritual and heavenly life. But people who think in this way and who willingly reduce themselves during their lifetime to a miserable standard of living are ill-informed of the truth of the matter.

[2] Nobody is in any way forbidden to enjoy bodily and sensory pleasures, namely the pleasures of possessing land and wealth; the pleasures of positions of honour and of service to the state; the pleasures of conjugial love, and of love of infants and children; the pleasures of friendship and of social intercourse; the pleasures of the ear - the sweet sounds of music and song; the pleasures of seeing - things of beauty, which are manifold, such as nice clothes, attractive homes together with their furniture, beautiful gardens, and things of a like nature which as they blend together give delight; pleasures of smell - the pleasant odours; pleasures of taste - all the delicious and nourishing qualities of food and drink; and the pleasures of touch. Indeed, as stated, all of these are most external or bodily affections having their origin in interior affections.

[3] Interior affections, which are living, all derive their delight from good and truth, while good and truth derive theirs from charity and faith, and these in turn do so from the Lord, and so from Life itself. This is why affections and pleasures from this source are living. And because that is where genuine pleasures have their origins they are in no way denied to anybody. Indeed when this is their source, the delight that accompanies them is immeasurably greater than delight that is not from that source. The latter delight in comparison is filthy. Take for example the pleasure that goes with conjugial love; when its origins lie in truly conjugial love it is immeasurably greater than the pleasure that is not from that source - indeed, so much greater that people who dwell in truly conjugial love dwell in delight and happiness such as is heavenly, since it comes down from heaven. People also who belonged to the Most Ancient Church declared the same. The delight which adulterers gain from acts of adultery was to those people so detestable that even the thought of it filled them with horror. This makes clear the nature of any delight that does not come down from the true fount of life, which is the Lord.

[4] That the pleasures mentioned above are in no way denied anyone - indeed, far from being denied they are for the first time pleasures when they flow from their true origin - is also made clear by the fact that very many people who during their lifetime had power, position, and wealth, and enjoyed in abundance all pleasures of the body and the senses, are now in heaven among the blessed and happy. And with them now interior delights and happiness are living because they have had their origin in goods that stem from charity and in truths of faith in the Lord. And since these have originated in charity and faith in the Lord, they have looked upon all their pleasures from the point of view of use, which has been their end in view. To them the use itself has been exceedingly delightful, and from this has come the delight inherent in their pleasures. See what has been stated from experience in 945.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.