圣经文本

 

Esekiel第46章

学习

   

1 sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag skal den åpnes, og likeså på nymånedagen.

2 Og fyrsten skal da gå inn gjennem portens forhall utenfra og stå ved portens dørstolpe; prestene skal ofre hans brennoffer og hans takkoffer, og han skal tilbede på portens treskel og så gå ut igjen; men porten skal ikke lukkes før om aftenen.

3 Og folket i landet skal på sabbatene og nymånedagene tilbede for Herrens åsyn ved inngangen til denne port.

4 Og brennofferet som fyrsten skal ofre til Herren på sabbatens dag, skal være seks lam uten lyte og en vær uten lyte,

5 og som matoffer en efa til væren, og som matoffer til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa.

6 Og på nymånedagen en ung okse uten lyte og seks lam og en vær; uten lyte skal de være.

7 Og som matoffer skal han ofre en efa til oksen og en efa til væren, og til lammene så meget som han har råd til, og en hin olje til hver efa.

8 Og når fyrsten går inn, skal han gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut igjen.

9 Men når folket i landet går inn for Herrens åsyn på høitidene, skal den som går inn igjennem nordporten for å tilbede, gå ut igjennem sydporten, og den som går inn igjennem sydporten, gå ut igjennem porten mot nord; han skal ikke vende tilbake gjennem den port som han gikk inn gjennem, men de skal gå ut rett frem for sig.

10 Og fyrsten skal gå inn blandt de andre, når de går inn; og når de går ut, skal de gå ut sammen.

11 Og på festene og høitidene skal matofferet være en efa til hver okse og en efa til hver vær, og til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa.

12 Når fyrsten vil ofre et frivillig offer - et brennoffer eller takkoffere som frivillig offer til Herren, da skal de åpne for ham den port som vender mot øst, og han skal ofre sitt brennoffer og sine takkoffer således som han gjør det på sabbatens dag; og så skal han gå ut igjen, og når han er gått ut, skal porten lukkes.

13 Som brennoffer til Herren skal du hver dag ofre et årsgammelt lam uten lyte; hver morgen skal du ofre det.

14 Og som matoffer dertil skal du hver morgen ofre en sjettedel efa og en tredjedel hin olje til å væte melet med; det er et matoffer for Herren - forskrifter som skal gjelde evig, for all tid.

15 Således skal de hver morgen ofre lammet og matofferet og oljen; det skal være et stadig brennoffer.

16 sier Herren, Israels Gud: Når fyrsten gir nogen av sine sønner en gave, så er det hans arv; det skal tilhøre hans sønner, det er deres arv og eie.

17 Men når han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, så skal det tilhøre ham inntil frihetsåret, men så komme tilbake til fyrsten; bare hans sønner skal hans arv tilhøre.

18 Fyrsten må ikke ta noget av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom; av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer.

19 Så førte han mig gjennem den inngang som var ved siden av porten, til de hellige kammer som var bestemt for prestene, og som vendte mot nord, og se, der var en plass ytterst mot vest.

20 Og han sa til mig: Dette er den plass hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet, og hvor de skal bake matofferet, så de ikke har nødig å bære det ut i den ytre forgård og således hellige folket.

21 Så lot han mig gå ut i den ytre forgård, og førte mig omkring til forgårdens fire hjørner, og se, der var en mindre gård i hvert hjørne av forgården.

22 I forgårdens fire hjørner var det lukkede gårder, firti alen lange og tretti alen brede; de fire gårder i hjørnene hadde samme mål.

23 Og det gikk en muret ring rundt om i dem, rundt om i alle fire, og det var gjort kokesteder under de murede ringer rundt om.

24 Og han sa til mig: Dette er de kokehus hvor husets tjenere* skal koke folkets slaktoffer. / {* ESK 44, 11.}

   

来自斯威登堡的著作

 

Heaven and Hell#197

学习本章节

  
/603  
  

197. This is why places and spaces in the Word (and everything that involves space) mean matters that involve state - distances, for instance, and nearness and remoteness, paths, journeys, emigrations, miles, stadia, plains, fields, gardens, cities, streets, motion, various kinds of measurement, length, breadth, height, and depth, and countless other things - for so many things that enter our thought from our world derive something from space and time.

[2] I should like only to highlight what length, breadth, and height mean in the Word. In this world we call something long and broad if it is long and broad spatially, and the same holds true for "high." In heaven, though, where thinking does not involve space, people understand length as a state of good and breadth as a state of truth, while height is their difference in regard to level (discussed above in 38). The reason these three dimensions are understood in this way is that length in heaven is from east to west, which is where people live who are in the good of love. Breadth in heaven is from south to north, where people live who are in truth because of what is good (see above, 148); and height in heaven applies to both in regard to their level. This is why qualities of this sort are meant in the Word by length and breadth and height as in Ezekiel 40-48, where the measurements are given of the new temple and the new earth, with its courts, rooms, doors, gates, windows, and surroundings, referring to the new church and the good and true things that are in it. So too all the measurements elsewhere.

[3] The New Jerusalem is similarly described in Revelation, as follows:

The city was laid out foursquare, its length the same as its breadth; and [the angel] measured the city with the reed at twelve thousand stadia; the length and breadth and height were equal. (Revelation 21:16)

Here the New Jerusalem means a new church, so its measurements mean attributes of that church, length referring to the good of its love, breadth to the truth that derives from that good, and height to both the good and the true in respect to their level. Twelve thousand stadia means everything good and true taken together. Otherwise, what would be the point of having its height be twelve thousand stadia like its length and its breadth?

We can see in David that breadth in the Word means truth:

Jehovah, you have not left me in the grasp of my enemy's hand; you have made my feet stand in a broad place. (Psalms 31:8)

I called on Jah from my constraint; he answered me in a broad place. (Psalms 118:5)

There are other passages as well; for example, Isaiah 8:8 and Habakkuk 1:6. It also holds true elsewhere.

  
/603  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.