圣经文本

 

Esekiel第31章

学习

   

1 I det ellevte år, i den tredje måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Si til Farao, Egyptens konge, og til hans larmende hop. Hvem er du lik i din storhet?

3 Se, Assur var en seder på Libanon med fagre grener, en skyggende skog og høi av vekst, og hans krone nådde op mellem skyene.

4 Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høi; med sine strømmer gikk det rundt om det sted hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær.

5 Derfor blev han høiere av vekst enn alle markens trær, og han fikk mange grener og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte sig ut;

6 på hans kvister bygget alle himmelens fugler rede, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle de mange folkeslag.

7 Han var fager i sin storhet, med sine lange grener; for ved hans rot var det rikelig med vann.

8 Sedrene i Guds have stilte ham ikke i skyggen, cypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans grener; intet tre i Guds have var å ligne med ham i skjønnhet.

9 Fager hadde jeg gjort ham i hans rikdom på grener, og alle Edens trær i Guds have misunte ham.

10 Derfor sa Herren, Israels Gud, så: Siden han er blitt høi av vekst og har strakt sin krone op mellem skyene, og han er blitt overmodig fordi han var blitt så høi,

11 gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut,

12 og fremmede, de grusomste blandt folkene, hugg ham ned og lot ham ligge; på fjellene og i alle daler falt hans kvister, og hans grener blev sønderbrutt ved alle landets bekker, og alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge,

13 på hans falne stamme slo alle himmelens fugler sig ned, og ved hans grener leiret sig alle markens dyr -

14 forat ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone op mellem skyene, og de sterkeste av dem, alle de som suger vann til sig, ikke skal stå der i sin høide; for de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blandt menneskenes barn, til dem som har faret ned i graven.

15 sier Herren, Israels Gud: Den dag han fór ned i dødsriket, lot jeg vanndypet sørge; jeg tildekket det for hans skyld, jeg stanset dets strømmer, og mange vann blev holdt tilbake. Jeg klædde Libanon i sort for hans skyld, og alle markens trær vansmektet for hans skyld.

16 Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket med dem som farer ned i graven; da blev de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som suget vann til sig.

17 Også de fór ned med ham i dødsriket til dem som var drept med sverdet; for som hans arm* hadde de sittet i hans skygge midt iblandt folkene. / {* d.e. hans hjelpere.}

18 Hvem er du* således lik i herlighet og storhet blandt Edens trær? - Så skal du da nedstøtes med Edens trær til dødsrikets land; midt iblandt uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Således skal det gå Farao og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud. / {* Farao; ESK 31, 2.}

   

来自斯威登堡的著作

 

Apocalypse Explained#174

学习本章节

  
/1232  
  

174. (Verse 26) And he that overcometh and keepeth my works unto the end. That this signifies perseverance in love and faith after combat against those loves and the removal of them as far as possible is evident from the signification of overcoming, as denoting to fight against the delights of the loves of self and of the world, and to remove them. That this is the spiritual sense of these words follows from the series of the things treated of; and from the signification of keeping unto the end, as denoting, perseverance even unto death; for he who thus perseveres in love and faith is saved, because all of a man's life remains to eternity, such as he is at the time of death (as may be seen above, n. 125); also from the signification of works as being the things of love and faith, in cause and in effect, or in internals and in externals. The reason why these things are here signified by works is, that the subject treated of in what is written to the angel of this church is such things (see above, n. 150). It is said, and keepeth my works, because the all of love and faith and all the opening of the internal and its conjunction with the external is from the Lord alone; hence the works by which those things are signified, are not of man, but of the Lord with man, and therefore they are called "my works."

  
/1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#7443

学习本章节

  
/10837  
  

7443. 'And I will set apart on that day the land of Goshen, on which My people stand, so that the noxious flying insects are not there' means that they will not be able to use malevolent falsities to molest those who belong to the spiritual Church even though they are near them. This is clear from the meaning of 'setting apart' as separating to prevent communication; from the meaning of 'day' as state, dealt with in 23, 487, 488, 493, 893, 2788, 3462, 3785, 4850, so that 'setting apart on that day' is separating during that state; from the meaning of 'the land of Goshen' as the middle or inmost part in the natural, dealt with in 5910, 6028, 6031, 6068, and also, since the children of Israel were in the land of Goshen, as the Church, 6649; from the representation of the children of Israel, to whom 'Jehovah's people' refers here, as those who belong to the spiritual Church, dealt with above in 7439; and from the meaning of 'noxious flying insects' as malevolent falsity, dealt with above in 7441, so that 'the noxious flying insects are not there' means that they will not be able to flow in, and therefore not be able to use those falsities for molesting others. The reason why they would be unable to use those falsities to molest with is this: Those falsities are falsities arising from the evils present in the outermost parts of the natural mind which form the level of the senses, and those who have what is good and true within them can be raised above that level, and so above the falsities there, as accords with what has been stated immediately above in 7442. And when they are raised above it they are also separated from those who are steeped in the falsities there.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.