圣经文本

 

Esekiel第19章

学习

   

1 Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster

2 og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.

3 Og hun opfostret en av sine unger*; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. / {* Joakas.}

4 Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.

5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. / {* Jojakin.}

6 Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.

7 Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.

8 Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.

9 Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell.

10 Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann.

11 Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.

12 Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.

13 Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

14 Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren*; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. / {* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.}

   

来自斯威登堡的著作

 

Apocalypse Explained#722

学习本章节

  
/1232  
  

722. That when she had brought forth, he might devour her child.- That this signifies that they might destroy the doctrine of that church at its first beginning, is evident from the signification of the child which the woman was about to bring forth, as denoting the doctrine of the church, for that this is meant by the male child whom she brought forth will be seen in the following article; and from the signification of devouring as denoting to destroy. For predicates follow their subjects, and when the dragon is the subject, then to devour is the predicate; but when the doctrine of the church is the subject, then to destroy is the predicate, therefore to devour here signifies to destroy. To destroy it at its first beginning is signified, because it is said that when the woman had brought forth, he might devour her child. That to devour and to eat also in other passages of the Word signify to destroy, when used in reference to wild beasts, which signify falsities and evils, is plain in Ezekiel:

"One of the whelps" of the lion "rose up, it became a young lion, it learned to seize the prey; it devoured man" (19:3, 6).

To devour man signifies to destroy the understanding of truth and intelligence.

In Hosea:

"I will meet them as a bear bereaved, and I will devour them as a fierce lion, a wild beast of the field shall tear them" (13:8).

In Daniel:

"Lo, a beast like a bear," which "had three ribs in the mouth between the teeth," it was said to it, "Rise, devour much flesh" (7:5).

Moreover, in the Hebrew, to devour is put in many passages for consuming, ruining, and destroying, as in Jeremiah:

"They have devoured Jacob, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitations" (10:25; and elsewhere).

  
/1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.