圣经文本

 

2 Mosebok第3章

学习

   

1 Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

2 Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.

3 Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.

4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.

5 Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.

6 sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.

7 Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider.

8 Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

9 Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem.

10 Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!

11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten?

12 Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell.

13 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?

14 Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.

15 Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt. / {* Jahve d.e. han er, 2MO 3, 14. JES 42, 8. SLM 135, 13.}

16 Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten.

17 Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

18 Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.

19 Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig.

20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare.

21 Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort;

22 men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#6844

学习本章节

  
/10837  
  

6844. Take off your shoes from upon your feet' means that the powers of the senses, which form the external levels of the natural, should be removed. This is clear from the meaning of 'shoes' as the powers of the senses forming the external levels of the natural, dealt with in 1748; and from the meaning of 'feet' as the natural, dealt with in 2162, 3147, 3761, 3986, 4280, 4938-4952. 'Taking off' plainly means removing since one is talking about the powers of the senses. Particular expressions have to be used in application to the actual matter to which they refer; thus 'being taken off' is applied to shoes, and 'being removed' to the powers of the senses. The implications of all this need to be stated. Anyone can see that here 'shoes' represent something that does not accord with Him who is holy and Divine, so that 'taking off one's shoes' was representative of the removal of things like that. Without this representation what would it matter to the Divine whether a person drew near in shoes or in bare feet, provided that inwardly he is the kind of person who can draw near the Divine in faith and love? Therefore the powers of the senses are meant by 'shoes', and those powers, which form the external levels of the natural, are by nature such that they cannot remain when one thinks with reverence about the Divine. Consequently because it was a time when representatives had to be observed, Moses was not allowed to draw near with his shoes on.

[2] The reason why the powers of the senses that form the external levels of the natural are by nature such that they cannot receive the Divine is that they are steeped in ideas of worldly, bodily, and also earthly things because they are the first to receive them. Therefore sensory impressions contained in the memory as a result of the activity of the senses draw their nature from the light and heat of the world, and hardly at all from the light and heat of heaven. As a consequence they are the last things that can be regenerated, that is, receive something of the light of heaven. This explains why, when a person is ruled by his senses and sensory impressions control his thinking, he inevitably thinks of the Divine as he does of earthly things. If also he is ruled by evil those impressions make him think in ways altogether contrary to the Divine. When therefore a person thinks about the kinds of things that have to do with faith and love to God he is raised, if he is governed by good, from the powers of the senses which form the external levels of the natural to more internal levels, consequently from earthly and worldly things nearer to celestial and spiritual ones.

[3] This is something people do not know about, the reason being that they do not know that internal levels distinct and separate from external ones are present within them, or that thought exists on increasingly internal levels as well as on more external ones. And unaware of these things a person cannot reflect on them. But see what has been stated already about thought ruled by sensory impressions:

People whose thought is ruled by sensory impressions have little wisdom, 5084, 5089, 5094, 6201, 6310-6312, 6314, 6316, 6318, 6598, 6612, 6614, 6622, 6624.

A person may be raised above the level of the senses, and when he is raised he comes into a quite gentle light; and this happens especially to those who are being regenerated, 6183, 6313, 6315.

All this now shows what is meant by 'taking off one's shoes from upon one's feet'. A person's natural divides into the external, the middle, and the internal, see 4570, 5118, 5126, 5497, 5649. The internal natural is meant by 'the feet', the middle natural by 'the soles', and the external by 'the shoes'.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.