圣经文本

 

2 Mosebok第29章

学习

   

1 Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte,

2 Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.

3 Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer.

4 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann.

5 Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham

6 Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen.

7 Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham.

8 Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler

9 og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd.

10 Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode.

11 Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt.

12 Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot.

13 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret.

14 Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer.

15 Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

16 Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret.

17 Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet.

18 Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren.

19 Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

20 Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret.

21 Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær.

22 Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren.

23 Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn.

24 Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn.

25 Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren.

26 Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del.

27 Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær.

28 Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren.

29 De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester.

30 I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen.

31 Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted.

32 Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.

33 De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig.

34 Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig.

35 Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare.

36 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det.

37 I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig.

38 Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam.

39 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder,

40 og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* en efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.}

41 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

42 Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder.

43 Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet.

44 Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester.

45 Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud.

46 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#10099

学习本章节

  
/10837  
  

10099. 'Shall be for his sons after him' means within the natural, successively. This is clear from the meaning of 'Aaron's sons' as those things which emanate from Divine Good as the Father, dealt with in 9807, 10068; and from the meaning of 'after him' as successively or in successive order. And when those things are said of Aaron's garments, which represented the Divine Spiritual, 10098, the statement that 'they shall be for his sons after him' means the Divine Spiritual within the natural, successively. For there are three entities which succeed one another in heaven and which, if people are to have any clear-cut idea of them, must be called by their particular names - celestial, spiritual, and natural. These three emanate there in order one from another; they are interconnected by an influx passing successively from one on to the next, and in this way they make one. What is Divine and the Lord's in the heavens is referred to by these different names on account of differences in the reception of it.

[2] The subject at present is the second ram, called the ram of fillings [of the hand]; and 'filling the hand' means consecration to represent what is Divine and the Lord's in the heavens, and the transmission and the reception of it there, 10019. Consequently, in order that the reception of it in the natural may also be described, the present verse speaks about Aaron's garments, about their being worn in succeeding years by his sons after him. By this the succeeding stage of that reality in the heavens which is meant by 'the filling of the hands' should be understood. From this it is evident that these matters in the internal sense hold together in an unbroken sequence, even though in the sense of the letter a break in the series of details regarding what had to be done with the ram is apparent here.

Since things which exist in successive order in heaven are the subject here, something must also be stated to explain what 'successive' means. The majority of learned people at the present day have no other idea of things existing in successive order than of a continuation, or of things held together by continuing one into the next. This being their idea of the way that things succeed one another they can have no conception of the nature of the difference between exterior and interior things in a person, nor consequently of the difference between a person's body and his spirit. When therefore they contemplate these matters with the ideas they have they cannot possibly understand how a person's spirit can be alive within a human form after the decay or death of the body.

[3] But things existing in successive order are not continuous, merging one into the next; instead they are discrete, that is, belong to distinct degrees that are clear-cut one from the next. For interior things are entirely distinct from exterior ones, so distinct that the exterior things can be separated and the interior ones still retain the life they have. So it is that a person can be withdrawn from the body and think within his spirit or, as an expression commonly used by the ancients puts it, withdrawn from sensory perceptions and raised to more internal things. The ancients also knew that when a person is withdrawn from perceiving things with his physical senses he is drawn up or raised to the light belonging to his spirit, that is, the light of heaven. So it was also that learned ancients knew that when their body had decayed they would be living a more internal life, which they called their spirit. And since they regarded this life to be the truly human life they also knew that they would be living within a human form. Such was the idea they had regarding a person's soul. And since that life partook of Divine life they perceived that their soul was immortal; for they knew that that part of a person which was a partaker of Divine life and for this reason linked to it could never die.

[4] But this idea of a person's soul and spirit disappeared after those ancient times, for the reason, as stated above, that people did not have a right idea about things existing in successive order. This also explains why those who in their thinking rely on present-day learning do not know what the spiritual is, nor that this is distinct from the natural. For those who conceive of things in successive order as something continuous inevitably take the spiritual to be nothing more than a purer extension of the natural, when yet the spiritual and the natural are as distinct from each other as prior and posterior, and so as that which begets and that which is begotten. Consequently learned people such as these do not see the difference between the internal or spiritual man and the external or natural man, nor therefore between a person's inward thought and will and his outward thought and will. Consequently also they cannot understand anything regarding faith and love, heaven and hell, or the life of a person after death.

[5] But those who have a right and distinct idea about things existing in successive order can in some measure comprehend that with a person who is being regenerated interior things are opened in successive order, and that as they are opened they are also raised to interior light and life, and nearer to the Divine; and that this opening and consequent raising is accomplished by means of God's truths, which are vessels receptive of the good of love from the Divine. The good of love is what joins a person directly to the Divine, for love is spiritual togetherness. From this it follows that a person can be opened and raised up on increasingly internal levels, in the measure that the good of love from the Divine exists in him, and conversely that there is no such opening or consequent raising up with the person who does not receive God's truths, which happens if evil resides in him. But a fuller statement regarding this successive order and its mysteries will in the Lord's Divine mercy be presented elsewhere 1 .

脚注:

1. This intention was not fulfilled in Arcana Caelestia. But see Divine Love and Wisdom published in 1763, paragraphs 173-281, in particular 205-208.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.