圣经文本

 

2 Mosebok第21章

学习

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#8987

学习本章节

  
/10837  
  

8987. 'I will not go out free' means the delight of obedience. This is clear from the meaning of 'going out free' as a state after conflict, which is solely one of strengthened and implanted truth, dealt with above in 8976, 8980, 8984. For servitude which lasted for six years and is called 'a week', Genesis 29:27-28, means labour or some conflict such as that undergone by those who are imbued with truths and not with complementary good, that is, those who are meant in the spiritual sense by 'Hebrew slaves'. The character of these people is such that they are not able to be regenerated, only to be reformed. The expression to be regenerated is used in reference to those who allow the Lord to lead them by means of truths, called the truths of faith, to the good of spiritual life; but to be reformed is used in reference to those who cannot be led by means of the truths of faith to the good of spiritual life, only to the delight of natural life.

[2] Those who allow themselves to be regenerated act from affection when they act in accordance with the commandments of faith; but those who do not allow themselves to be regenerated, only to be reformed, act not from affection but from obedience. The difference is that those who act from affection do so from the heart, which means that they act in freedom, and also that they do what is true for its own sake, and what is good for its own sake, and in so doing exercise charity for their neighbour's sake. But those who act from obedience do not act in that way from the heart, or therefore in freedom. If it seems to them that their actions do spring from the heart and are done in freedom, this is due to something of personal glory causing them to feel that way about their actions. Nor do they do what is true for its own sake or good for its own sake, but for the sake of the delight resulting from that glory. Thus they do not exercise charity towards the neighbour for the neighbour's sake, but in order that they themselves may be seen and receive reward. From all this it is clear who exactly they are, and what they are like, who were represented by 'the children of Israel', and who exactly they are, and what they are like, who ho were represented by 'Hebrew slaves'.

[3] But within the Church at the present day recognition of the difference between them has been lost. The reason for this is that faith, not charity, is declared to be and spoken of as the be-all of the Church at the present day. Yet few know what faith is. Most people think that faith consists in knowing the things taught by the Church and in firmly believing that they are true, but not in leading a life in keeping with them. A life in keeping with them is called by them the moral life, which they set apart from the teachings of the Church and term Moral Theology. The learned however think that faith is the confidence or assurance that they are saved through the Lord's having suffered for them and redeemed them from hell. And they say that those possessing this confidence are saved, thus by faith alone. But they do not take into account the truth that the confidence belonging to faith cannot exist except with those who lead a charitable life.

[4] These are the reasons for the loss of the recognition of the difference between those imbued with the truths of faith and not with complementary goodness of life and those who are imbued with goodness of life complementing truths of faith. And since that recognition has been lost the things that are being said about those imbued with truths and not with good, who are meant by 'Hebrew slaves', inevitably appear to be far-fetched.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.