圣经文本

 

2 Mosebok第20章

学习

   

1 Da talte Gud alle disse ord og sa:

2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerningerbarn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

13 Du skal ikke slå ihjel.

14 Du skal ikke drive hor.

15 Du skal ikke stjele.

16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

18 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal !

20 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat Frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

21 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

22 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

23 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

24 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

25 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

26 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#8870

学习本章节

  
/10837  
  

8870. 'Or any likeness' means a resemblance of those things which are from God. This is clear from the meaning of 'a likeness' as a resemblance. The fact that the resemblance is of those things which are from God is evident from what comes before and after. What comes before declares that there must be no other gods before Jehovah God's face, and that people must not make for themselves a graven image, meaning truths that spring from a source other than God yet are made to look like those from Him. And what comes after speaks of that which is in heaven, that which is on the earth, and that which is in the waters, meaning such things everywhere as are from God.

[2] How a resemblance of those things which are from God should be understood must be stated here, since they are the subject in the rest of the present verse and in the first part of the next. A resemblance of those things which are from God is produced when people speak God's truths with their lips and also perform the kinds of deeds which have been commanded by God, and in so doing lead others to believe that they are governed by what is good and true, when yet at heart they think in a completely different way, and are intent only on what is bad. Such people are pretenders, hypocrites, and deceivers. These are the ones who produce a resemblance of those things which are from God. In the next life evil spirits produce a resemblance of those things which are from God; they present a likeness and appearance in externals, which inwardly have nothing at all of God in them. Pretenders, hypocrites, and deceivers in the next life learn to behave in this way, as in general do all who by frequent practice have become habituated to saying one thing while thinking another, and to doing one thing while being intent on another. People who engage in such presences wish to earn a reputation, some in order that they may seem to be good, and so may mislead other people, others in order that they may exercise dominion.

[3] Such things there are also misuses of correspondences. But the externals by means of which they have performed deeds that simulate acts of charity and faith are gradually removed from them, and then the internals, which are wicked and horrid, are laid bare. For as a result of this those people are led to act out their true nature which they acquired in the world, and no longer some pretence or hypocrisy. When people like these realize that externals are to be taken away from them they say that if the externals were left with them they could mix with companions in the next life and seemingly perform good deeds just as well as when they had previously been in the world. But this is impossible. Their externals which are seemingly good would place them in contact in some way with heaven - that is to say, with those who are in the outskirts there and are simple, who correspond to skin in the Grand Man - while their internals would place them in contact with hell. And since the evil desires within predominate because they occupy the will, and the simulations of good deeds in externals serve to acquire dominion for the evil, it is contrary to Divine order to leave those people free to dissemble and act hypocritically as they did in the world. Therefore such things are taken away from them, and they are left to the evil itself present in the intentions of their will.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.