圣经文本

 

2 Mosebok第14章

学习

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet.

3 Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne.

4 Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så.

5 Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste?

6 Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig.

7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle.

8 For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd.

9 Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon.

10 Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren.

11 Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten?

12 Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å i ørkenen?

13 Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere.

14 Herren skal stride for eder, og I skal være stille.

15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op!

16 Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre.

17 Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk.

18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk.

19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem,

20 så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten.

21 Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.

22 Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.

23 Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk.

24 Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir,

25 og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne.

26 Da sa Herren til Moses: ekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk.

27 Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet.

28 Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem.

29 Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.

30 Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israelegypterne ligge døde på havstranden.

31 Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#8158

学习本章节

  
/10837  
  

8158. Verses 10-14 And Pharaoh drew near. And the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were travelling after them; and they were in great fear, and the children of Israel cried out to Jehovah. And they said to Moses, Were there no graves in Egypt, [since] you have taken us away to die in the wilderness? What is this you have done to us, to bring us out of Egypt? Is this not the word that we spoke to you in Egypt, saying, Leave us alone, and let us serve the Egyptians; for it is better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness? And Moses said to the people, Have no fear; stand firm and see the salvation of Jehovah, which He will accomplish for you today; for the Egyptians whom you see today you will see again no more for ever. Jehovah will fight for you, and you are to be silent.

And Pharaoh drew near' means an oppressive influx from there of falsity arising from evil. 'And the children of Israel lifted up their eyes' means the understanding part of the mind, and thought. 'And behold, the Egyptians were travelling after them' means the constantly increasing oppressiveness of falsity. 'And they were in great fear' means a feeling of horror. 'And the children of Israel cried out to Jehovah' means pleading for help. 'And they said to Moses' means the climax of the temptation, when there is despair. 'Were there no graves in Egypt, [since] you have taken us away to die in the wilderness?' means that if damnation was their lot it made no difference whether it came to them through the falsities of molesters or through a state of temptations in which they would go under. 'What is this you have done to us, to bring us out of Egypt?' means that their deliverance from molestations by falsities had been to no avail. 'Is this not the word that we spoke to you in Egypt, saying' means that something such as this had been thought by them when they were molested by falsities. 'Leave us alone, and let us serve the Egyptians' means that they would not be drawn back from surrendering themselves. 'For it is better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness?' means that damnation through the violence of falsity in the state of molestations would be preferable to damnation that came about through yielding in a state of temptations. 'And Moses said to the people' means being raised by God's truth from a state of despair. 'Have no fear' means that there should be no feeling of despair. 'Stand firm and see the salvation of Jehovah' means salvation from the Lord alone and not at all from themselves. 'Which He will accomplish today' means which will continue into eternity. 'For the Egyptians whom you see today you will see again no more for ever' means that falsities which are moved aside once will remain moved aside even into eternity. 'Jehovah will fight for you' means that the Lord alone endures the conflicts brought by temptations. 'And you are to be silent' means that by their own powers they will achieve absolutely nothing.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.