圣经文本

 

2 Mosebok第13章

学习

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.

3 Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.

4 Idag drar I ut, i måneden abib.

5 Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.

6 I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.

7 Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.

8 Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.

9 Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.

10 Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.

11 Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,

12 da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.

13 Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.

14 Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.

15 For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.

16 Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.

17 Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

18 Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det øde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.

19 Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.

20 Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.

21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.

22 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#8067

学习本章节

  
/10837  
  

8067. 'And as a memorial between your eyes' means that it shall be constantly in their understanding. This is clear from the meaning of 'memorial' too as constant recollection, the word 'memorial' being used because it has reference in the Word to the understanding, whereas 'sign' has reference to the will; and from the meaning of 'the eyes' as the understanding, dealt with in 2701, 3820, 4403-4421, 4523-4534. This is why 'as a memorial between the eyes' means that it shall be constantly in their understanding, that is, their thinking.

Something brief will be said to show how one should understand the explanation that it shall be constantly in the understanding and constantly in the will. The things which have imprinted themselves on a person through faith and charity, that is, which he fully believes and loves, are constantly in his thought and will. He thinks them and wills them even when he contemplates and deals with other matters, and imagines that those things are not present in his mind at that time. For they are indeed there among other things which determine the character of his mind. The truth of this is plainly evident from the spiritual sphere surrounding a spirit or angel; for when the spirit or angel approaches, that sphere tells one immediately about his faith and about his charity, and about much more that he has at heart, even though he is not thinking about them at the time. Such are the things that constitute the life of every mind and remain constantly there. These considerations could be illustrated by very many details to be observed in a person, such as his reflections on different things, his affections, the ways to act that have been ingrained in him since early childhood, and the like, which are continually present and hold sway although he does not consciously think about them at all. It is similar with love to the neighbour, love to God, and a love of goodness and truth, and with faith. People with those kinds of love and with faith will and think them constantly; for such love and faith reside within these people, and when they do so they are said to be reigning throughout, see 6159, 6571, 7648.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.