⁶ Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested. / {* neml. for der å dyrke avguder; JE 3, 6. 23.}

²⁴ Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,