성경

 

1 Mosebok 26

공부

   

1 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.

2 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!

3 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,

5 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

6 Så blev Isak boende i Gerar.

7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for ebekkas skyld, siden hun er så vakker.

8 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet ebekka, sin hustru.

9 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.

10 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.

11 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.

12 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.

13 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.

14 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.

15 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.

16 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.

17 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.

18 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

19 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.

20 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

21 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.}

22 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den ehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.}

23 Siden drog han derfra op til Be'erseba.

24 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.

25 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

26 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

27 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?

28 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,

29 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.

30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.

31 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.

32 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

33 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.}

34 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.

35 Men de blev en hjertesorg for Isak og ebekka.

   

스웨덴보그의 저서에서

 

Arcana Coelestia #3605

해당 구절 연구하기

  
/ 10837  
  

3605. And Esau hated Jacob because of the blessing wherewith his father blessed him. That this signifies that natural good was averse to the inverted conjunction of truth is evident from the signification of “hating” as here in the internal sense being to be averse to, which is the subject treated of in what follows; and from the representation of Esau, as being natural good; and of Jacob as being natural truth (concerning which above); and from the signification of a “blessing” as being conjunction (see n. 3504, 3514, 3530, 3565, 3584); that here it is an inverted conjunction of truth which is represented by Jacob is evident from what was said and shown above (n. 3539, 3548, 3556, 3563, 3570, 3576, 3603).

[2] That in the internal sense “to hate” denotes to be averse to is because it is predicated of good, which is represented by Esau, and good does not even know what hatred is, being the direct opposite thereof, and opposites are never possible in the same subject; but instead of hatred, good, or they who are in good, feel a kind of aversion; hence it is that “hatred” here in the internal sense denotes to be averse to; for the internal sense is principally for those who are in heaven, wherefore when it descends thence, and is derived into the literal sense, then, the historicals being of this nature, the affection of aversion falls into the expression “hatred,” but yet in such a way that with those who are in heaven there is no idea of hatred. This case is like that which was related from experience in volume 1875 (see n. 1875), concerning the words in the Lord’s prayer, “Lead us not into temptation, but deliver us from evil”; in that temptation and evil are rejected until what is purely angelic, that is, good, remains without any idea of temptation and of evil, and this with the adjunction of a species of indignation and aversion, in regard to evil being thought of when the Lord is thought of.

[3] The case is the same when we read in the Word concerning Jehovah or the Lord “hating.” As in Zechariah:

Let none of you think evil in your heart of his neighbor; and love no lying oath; for all these are things that I hate, saith Jehovah (Zech. 8:17).

In Moses:

Thou shalt not set thee up a pillar, which Jehovah thy God hateth (Deuteronomy 16:22).

In Jeremiah:

Mine heritage is become unto Me as a lion in the forest; she hath uttered her voice against Me, therefore I have hated her (Jeremiah 12:8).

In Hosea:

In Gilgal I hated them; because of the wickedness of their works I will drive them out of Mine house; I will love them no more (Hos. 9:15).

In these passages “hatred,” predicated of Jehovah or the Lord, in the internal sense is not hatred, but mercy, for the Divine is mercy; but when this flows in with a man who is in evil, and he runs into the penalty of evil, it then appears as hatred and because it so appears, in the sense of the letter it is likewise so called.

[4] It is in the same way that “anger,” “wrath,” and “fury” are in the Word predicated of Jehovah or the Lord (concerning which, n. 245, 592, 696, 1093, 1683, 1874, 2395, 2447, 3235). Above all other peoples the Jewish and Israelitish people were such that as soon as they observed anything unfriendly, even in their associates, they believed it lawful to treat them cruelly, and not only to kill them, but also to expose them to wild beasts and birds; and therefore because the inflowing mercy of the Lord was turned with them into such hatred, not only against their enemies, but also against their companions, they could not believe otherwise than that Jehovah also entertained hatred, was angry, wrathful, and furious, and for this reason it is so expressed in the Word according to the appearance; for such as is a man’s quality, such the Lord appears to him (see n. 1838, 1861, 2706). But what the quality of hatred is with those who are in love and charity, that is, who are in good, is evident from the words of the Lord in Matthew:

Ye have heard that it has been said, Thou shalt love thy neighbor, and hate thine enemy; but I say unto you, Love your enemies, bless them that curse you, do good to them that hate you, and pray for them that injure and persecute you, that ye may be the sons of your Father who is in the heavens (Matthew 5:43-45).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.