성경

 

2 Mosebok 22

공부

   

1 Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret.

2 Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.

3 Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet.

4 Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen.

5 Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård.

6 Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag.

7 Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen.

8 Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud*, forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom. / {* se 2MO 21, 6.}

9 Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud*; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen. / {* se 2MO 22, 8.}

10 Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det,

11 da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag.

12 Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag.

13 Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel.

14 Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot.

15 Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien.

16 Når nogen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru.

17 Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru.

18 En trollkvinne skal du ikke la leve

19 Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet.

20 Den som ofrer til avgudene og ikke til Herren alene, skal være forbannet.

21 En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for I har selv vært fremmede i Egyptens land.

22 I skal ikke plage nogen enke eller farløs;

23 dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop,

24 og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse.

25 Dersom du låner penger til nogen av mitt folk, til den fattige som bor hos dig, da skal du ikke være imot ham som en ågerkar; I skal ikke kreve renter av ham.

26 Dersom du tar din næstes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned;

27 for den er det eneste dekke han har, det er den han skal klæ sitt legeme med; hvad skal han ellers ligge i? Og når han roper til mig, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.

28 Gud* skal du ikke spotte, og en høvding blandt ditt folk skal du ikke banne. / {* se 2MO 21, 6.}

29 Av alt det som fyller din lade, og som flyter av din vinperse, skal du ikke dryge med å gi mig. Den førstefødte av dine sønner skal du gi mig.

30 Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe; syv dager skal det være hos moren; den åttende dag skal du gi mig det.

31 I skal være hellige mennesker for mig; I skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som I finner på marken; I skal kaste det for hundene.

   

스웨덴보그의 저서에서

 

Arcana Coelestia #9133

해당 구절 연구하기

  
/ 10837  
  

9133. 'If the theft is certainly found in his hand' means if any truth or good is left by means of which restoration can be made. This is clear from the meaning of 'certainly being found' - when it refers to good or truth that has been taken away, meant by 'the theft' - as being left; from the meaning of 'in his hand' as in his power ('hand' means power, see 878, 3387, 4931-4937, 5327, 5328, 5544, 6947, 7011, 7188, 7189, 7518, 7673, 8050, 8153, 8281; and the fact that 'in his hand' also means what resides with him will be seen below); and from the meaning of 'the theft' as the good or truth that has been taken away, dealt with in 9125. From all this it is evident that 'if the theft is certainly found in his hand' means if any good or truth is left. The reason why by means of which restoration can be made is also meant is that restoration for the good or truth that has been taken away is the subject in the present verse. The situation is that when a general affection for good remains there is always something left by means of which restoration can be made to replace some particular form of good that has been taken away; for it is on the general form of good that particular forms of it and particular truths depend, see

920, 1040, 1316, 4269, 4325 (end), 4329, 4345, 4383, 5208, 6115, 7131. The reason why 'in his hand' is whatever resides with him is that 'the hand' means power, and whatever is within a person's power resides with him, and what is not in his power does not reside with him. This also is the reason why 'hand', especially 'right hand', is used to mean the person himself. From all this one may see what is meant by 'sitting on the right hand of the Father' when said of the Lord, that He is everything residing with the Father, and so is the Father Himself. The same thing is meant in the Lord's teaching in John 14:8-11; 17:10-11, about His being in the Father, and the Father in Him, and about all things that are His being the Father's, and all that are the Father's being His.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

스웨덴보그의 저서에서

 

Arcana Coelestia #8153

해당 구절 연구하기

  
/ 10837  
  

8153. 'And the children of Israel went out with a lofty hand' means although they had been rescued by God's power from their attempt to bring them under their control. This is clear from the representation of 'the children of Israel' as those who belong to the spiritual Church, that is, who are governed by faith bonded to charity, as immediately above in 8152; from the meaning of 'going out' as being delivered or rescued from the others' attempt to bring them under their control, which attempt is meant by 'pursuing', 8152; and from the meaning of 'a lofty hand' as God's power, for 'hand' means power, 878, 3387, 4931-4937, 5327, 5328, 5544, 6292, 6947, 7011, 7188, 7189, 7518, 7673, 8050, 8069, and 'lofty' means God's. The reason why 'lofty' means God's is that the word is used to indicate heaven, where God is. This is why the Word says of Jehovah or the Lord that He dwells 'in the lofty place' and why He is called 'the Most High', as in Isaiah,

Jehovah is exalted, for He dwells in the lofty place. Isaiah 33:5.

In the same prophet,

Thus said the High and Lofty One inhabiting eternity, whose name is the Holy One, I inhabit the holy and high [place]. Isaiah 57:15.

In David,

Jehovah sent from on high and snatched me away Psalms 18:16.

So it is that Jehovah is called the Most High in Deuteronomy 32:8; Daniel 4:17, 24, 34; 7:18, 22, 25; Psalms 7:17; 9:2; 18:13; 46:4; 50:14; 57:2; 82:6. Because 'high' meant heaven, and God in heaven, the worship of God performed by those who belonged to the representative Church was established on mountains and on high places. It was therefore also performed in lofty shrines which they built for themselves, referred to in various places in the historical sections and prophetical parts of the Word, as in Ezekiel,

You built for yourself a lofty shrine, and made a high place for yourself in every street; at every head of a road you built your lofty shrine. Ezekiel 16:24-25, 31.

The reason why God's was meant by 'high' is that the starry heaven was a sign of the angelic heaven, which was also thought to be located there. But the wiser ones among them knew that heaven was not located on high but where the good of love was, and that this resided within a person, wherever he might be. For the meaning of 'high places' as interiors, or forms of good residing in them, see 450, 1735, 2148, 4210, 4599.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.