⁵ Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

⁸ Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve.

⁷ To him who made the great lights; for his loving kindness endures forever:

⁸ The sun to rule by day; for his loving kindness endures forever;

⁹ The moon and stars to rule by night; for his loving kindness endures forever: