La Bibbia

 

Hoseas 13

Studio

   

1 Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

12 Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

15 For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

   

La Bibbia

 

Jonas 4:8

Studio

       

8 Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller enn leve.

Dalle opere di Swedenborg

 

Arcana Coelestia #4906

Studia questo passo

  
/ 10837  
  

4906. 'Bring her out, and let her be burnt' means that it - that is to say, the internal aspect of the Church which Tamar represented - should be exterminated. This is clear from the meaning of 'bringing her out, and burning her' as exterminating, 'bringing out' having reference to the truth and 'burning' to the good which were to be exterminated. The use of 'burning' in reference to the extermination of good is clear from many places in the Word. The reason for the usage is that in the spiritual sense 'fire' and 'flame' mean good, 934, and the heat radiated from them the affection for good, while 'fire' and 'flame' in the contrary sense mean evil, and the heat radiated from these the affection for evil, 1297, 1861, 2446. Also, in actual fact good is spiritual fire from which spiritual heat which is life-giving is radiated; and evil too is a fire, but from this a heat which is a consuming one is radiated. Anyone who turns his attention to this matter and reflects on it can plainly see that the good of love is spiritual fire, and that the affection for that good is spiritual heat if he reflects on the question where do man's vital fire and heat come from, he will discover that love is the source of it; for as soon as love departs a person begins to grow cold, but as love increases in him he becomes warmer. Unless man's vital fire and heat came from that source he could not possibly have life at all. But this life-bringing fire or spiritual heat becomes among the evil a destroying and consuming fire, for in their case it is converted into this kind of fire. Among living creatures which do not possess reason spiritual heat likewise flows in and brings life, but life which is varied, depending on the ways in which their organic forms, and therefore their knowledge and innate affections receive that life, as with bees and all other creatures.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.