¹ Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

² Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

³ Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

⁴ Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

⁵ Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

⁶ Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

⁷ Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

⁸ jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

⁹ Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

¹⁰ Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

¹¹ Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

¹² Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

¹³ Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

¹⁴ Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

¹⁵ For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

⁸ Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve.

¹ Praise Yah! Praise the name of Yahweh! Praise him, you servants of Yahweh,

² you who stand in the house of Yahweh, in the courts of our God's house.

³ Praise Yah, for Yahweh is good. Sing praises to his name, for that is pleasant.

⁴ For Yah has chosen Jacob for himself; Israel for his own possession.

⁵ For I know that Yahweh is great, that our Lord is above all gods.

⁶ Whatever Yahweh pleased, that he has done, in heaven and in earth, in the seas and in all deeps;

⁷ who causes the clouds to rise from the ends of the earth; who makes lightnings with the rain; who brings forth the wind out of his treasuries;

⁸ Who struck the firstborn of Egypt, both of man and animal;

⁹ Who sent signs and wonders into the midst of you, Egypt, on Pharaoh, and on all his servants;

¹⁰ who struck many nations, and killed mighty kings,

¹¹ Sihon king of the Amorites, Og king of Bashan, and all the kingdoms of Canaan,

¹² and gave their land for a heritage, a heritage to Israel, his people.

¹³ Your name, Yahweh, endures forever; your renown, Yahweh, throughout all generations.

¹⁴ For Yahweh will judge his people, and have compassion on his servants.

¹⁵ The idols of the nations are silver and gold, the work of men's hands.

¹⁶ They have mouths, but they can't speak. They have eyes, but they can't see.

¹⁷ They have ears, but they can't hear; neither is there any breath in their mouths.

¹⁸ Those who make them will be like them; yes, everyone who trusts in them.

¹⁹ House of Israel, praise Yahweh! House of Aaron, praise Yahweh!

²⁰ House of Levi, praise Yahweh! You who fear Yahweh, praise Yahweh!

²¹ Blessed be Yahweh from Zion, Who dwells at Jerusalem. Praise Yah!