Le texte de la Bible

 

Esekiel 46

Étudier

   

1 sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag skal den åpnes, og likeså på nymånedagen.

2 Og fyrsten skal da gå inn gjennem portens forhall utenfra og stå ved portens dørstolpe; prestene skal ofre hans brennoffer og hans takkoffer, og han skal tilbede på portens treskel og så gå ut igjen; men porten skal ikke lukkes før om aftenen.

3 Og folket i landet skal på sabbatene og nymånedagene tilbede for Herrens åsyn ved inngangen til denne port.

4 Og brennofferet som fyrsten skal ofre til Herren på sabbatens dag, skal være seks lam uten lyte og en vær uten lyte,

5 og som matoffer en efa til væren, og som matoffer til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa.

6 Og på nymånedagen en ung okse uten lyte og seks lam og en vær; uten lyte skal de være.

7 Og som matoffer skal han ofre en efa til oksen og en efa til væren, og til lammene så meget som han har råd til, og en hin olje til hver efa.

8 Og når fyrsten går inn, skal han gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut igjen.

9 Men når folket i landet går inn for Herrens åsyn på høitidene, skal den som går inn igjennem nordporten for å tilbede, gå ut igjennem sydporten, og den som går inn igjennem sydporten, gå ut igjennem porten mot nord; han skal ikke vende tilbake gjennem den port som han gikk inn gjennem, men de skal gå ut rett frem for sig.

10 Og fyrsten skal gå inn blandt de andre, når de går inn; og når de går ut, skal de gå ut sammen.

11 Og på festene og høitidene skal matofferet være en efa til hver okse og en efa til hver vær, og til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa.

12 Når fyrsten vil ofre et frivillig offer - et brennoffer eller takkoffere som frivillig offer til Herren, da skal de åpne for ham den port som vender mot øst, og han skal ofre sitt brennoffer og sine takkoffer således som han gjør det på sabbatens dag; og så skal han gå ut igjen, og når han er gått ut, skal porten lukkes.

13 Som brennoffer til Herren skal du hver dag ofre et årsgammelt lam uten lyte; hver morgen skal du ofre det.

14 Og som matoffer dertil skal du hver morgen ofre en sjettedel efa og en tredjedel hin olje til å væte melet med; det er et matoffer for Herren - forskrifter som skal gjelde evig, for all tid.

15 Således skal de hver morgen ofre lammet og matofferet og oljen; det skal være et stadig brennoffer.

16 sier Herren, Israels Gud: Når fyrsten gir nogen av sine sønner en gave, så er det hans arv; det skal tilhøre hans sønner, det er deres arv og eie.

17 Men når han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, så skal det tilhøre ham inntil frihetsåret, men så komme tilbake til fyrsten; bare hans sønner skal hans arv tilhøre.

18 Fyrsten må ikke ta noget av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom; av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer.

19 Så førte han mig gjennem den inngang som var ved siden av porten, til de hellige kammer som var bestemt for prestene, og som vendte mot nord, og se, der var en plass ytterst mot vest.

20 Og han sa til mig: Dette er den plass hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet, og hvor de skal bake matofferet, så de ikke har nødig å bære det ut i den ytre forgård og således hellige folket.

21 Så lot han mig gå ut i den ytre forgård, og førte mig omkring til forgårdens fire hjørner, og se, der var en mindre gård i hvert hjørne av forgården.

22 I forgårdens fire hjørner var det lukkede gårder, firti alen lange og tretti alen brede; de fire gårder i hjørnene hadde samme mål.

23 Og det gikk en muret ring rundt om i dem, rundt om i alle fire, og det var gjort kokesteder under de murede ringer rundt om.

24 Og han sa til mig: Dette er de kokehus hvor husets tjenere* skal koke folkets slaktoffer. / {* ESK 44, 11.}

   

Des oeuvres de Swedenborg

 

Arcana Coelestia #576

Étudier ce passage

  
/ 10837  
  

576. That the number ten means remnants, just as tenths do, becomes clear from the following places: In Isaiah,

Many houses will be a desolation, large and beautiful ones, without inhabitant, for ten acres of vineyard will yield but one bath, and a homer of seed will yield an ephah. Isaiah 5:9-10.

This refers to the vastation of spiritual and celestial things. 'Ten acres of vineyard will yield but one bath' stands for remnants of spiritual things being so few, while 'a homer of seed will yield an ephah' stands for remnants of celestial things being so few. In the same prophet,

And there will be many forsaken places in the midst of the land; and yet there will be a tenth part in it, and this will return; it will be however an uprooting. Isaiah 6:12-13.

'The midst of the land' stands for the internal man, 'a tenth part' for such a small quantity of remnants. In Ezekiel,

You shall have just balances, and a just ephah, and a just bath. The ephah and the bath shall be of one measure, the bath containing a tenth of a homer; and the ephah a tenth of a homer, the measure for it shall be after the homer. And the fixed portion of oil, of the bath of oil, shall be a tenth of a bath from a cor, which is ten baths to the homer; for ten baths are a homer. Ezekiel 45:10-11, 14.

The quantities mentioned here relate to holy things, which are Jehovah's. They mean different kinds of holy things. 'Ten' here means remnants of celestial things and so of spiritual things. For what are the specific numerical quantities mentioned in this and in previous chapters of this prophet where the heavenly Jerusalem and the new Temple are the subject, and in other prophets, and also in the various rites of the Jewish Church, if they do not contain sacred arcana?

[2] In Amos,

She has fallen, no more to rise, the virgin of Israel. Thus said the Lord Jehovah, The city that goes forth a thousand will have remnants of a hundred, and that which goes forth a hundred will have remnants of ten to the house of Israel. Amos 5:2-3.

The word 'remnants' is used here, of which only a fraction will remain, for this is only a tenth part, or the remnants of remnants. In the same prophet,

I hate the pride of Jacob and his palaces, and I will shut up the city and all that is in it. And it will be that if ten men will have remained in one house, they will die. Amos 6:8-9.

'Ten' stands for remnants that are not likely to remain. In Moses,

The Ammonite and the Moabite shall not come into the assembly of Jehovah; even the tenth generation belonging to them shall not come into the assembly of Jehovah forever. Deuteronomy 23:3.

'The Ammonite and the Moabite' stands for the profanation of the celestial and the spiritual things of faith, the remnants of which have been dealt with already.

[3] From this it is clear that 'tenths' represents remnants, of which Malachi speaks as follows,

Bring all the tithes 1 to the treasure-house, that there may be plunder in My house, and let them put Me to the test in this matter whether I will not open for you the windows of heaven and pour out a blessing for you. Malachi 3:10.

'That there may be plunder in My house stands for remnants in the internal man, which are likened to 'plunder' because they are implanted, so to speak, by stealth among so many evils and falsities; and by way of such remnants comes every blessing. The fact that the whole of a person's charity comes to him by way of the remnants that are in the internal man was also represented in the Jewish Church by the requirement that once they had paid their tithes, 1 they were then to give to the Levite, the stranger, the orphan, and the widow, Deuteronomy 26:12 and following verses.

[4] Since remnants are the Lord' s alone, tenths are therefore called 'Holiness to Jehovah', and are spoken of in Moses as follows,

All the tithes 1 of the land - of the seed of the land, of the fruit of the tree - are Jehovah's; they are Holiness to Jehovah. All tithes 1 of the herd and of the flock, every tenth one that passes under the (herdsman's) staff shall be Holiness to Jehovah. Leviticus 27:30, 32.

Since the Decalogue consisted of Ten Commandments, or Ten Words, and Jehovah wrote them on tablets, Deuteronomy 10:4, remnants are meant; and the fact that they were written by the hand of Jehovah means that such remnants are the Lord's alone. Their presence in the internal man was represented by the tablets.

Notes de bas de page:

1. or tenths

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Le texte de la Bible

 

Leviticus 27:30

Étudier

       

30 "'All the tithe of the land, whether of the seed of the land or of the fruit of the trees, is Yahweh's. It is holy to Yahweh.